Endringer i skolen bør være mest mulig kunnskapsbasert

Det bør bli lettere å få utsatt skolestart for barn som kan trenge det. Men det er forskjell på å myke opp litt på dagens system og å lage et helt nytt system hvor fleksibilitet er hovedprinsippet, slik mindretallet i ekspertutvalget gikk inn for.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 27. september 2020

Therese Sollien avlegger mitt innlegg om fleksibel skolestart en visitt i sin kommentar om samme tema i Aftenposten 23. september.

Sollien skriver at mitt argument om at fleksibel skolestart ikke har tilstrekkelig støtte i forskning, er et «rart argument» når man kan «prøve ut noe slikt i større skala».

Det er forståelig. I den forkortede versjonen av mitt innlegg ser jeg at en slik tolkning kan ha blitt det etterlatte inntrykk. Så la det være klart: Mer kunnskap er neppe et onde.

Mitt poeng er at slik forskning har store begrensninger. Den store utfordringen vil, som nevnt, være at det ikke vil være mulig å skille ut effekten av fleksibel skolestart fra effekten av endringer som skjer i alder ved måletidspunktet. For å finne den isolerte effekten av tidligere skolestart må man derfor se på utfall utenfor skolen eller ved avsluttet skolegang. Det er altså først etter minst 15 år at man kan være helt sikker på om tiltaket reduserer kjønnsforskjeller i skoleresultater. Jeg er heller ikke imot mer fleksibilitet ved skolestart.

I dag er det kun 2-3 prosent av hvert kull som får utsatt skolestart. Dette er trolig for få. Det bør altså bli lettere å få utsatt skolestart for barn som kan trenge det. Men det er forskjell på å myke opp litt på dagens system og å lage et helt nytt system hvor fleksibilitet er hovedprinsippet, slik mindretallet i ekspertutvalget gikk inn for. Ellers er jeg helt enig med Sollien i at alle endringer i norsk skole er et eksperiment. Derfor bør endringer i skolen være mest mulig kunnskapsbasert.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 25.9.2020.