Forskningsbasert skolereform
La meg legge til at det heller ikke er slik som Sjøberg skriver, at de faglige resultatene nå står på stedet hvil, skriver Kristin Clemet.
Publisert: 26. januar 2018
I et kortinnlegg i Aftenposten 16. januar skriver Svein Sjøberg at «Pisa-sjokket» i 2001 ga « Kristin Clemet den krisestemningen hun trengte for å gjennomføre sin skolereform», og at dette var mulig fordi jeg skapte «krise og panikk».
Dette er kunnskapsløst, og viser at Sjøberg har liten innsikt i hvordan en stor skolereform blir til.
Kunnskapsløftet ble ikke vedtatt i panikk, men etter en svært omfattende debatt i Skole-Norge og på bakgrunn av stortingsmeldingen «Kultur for læring», som ble meget godt mottatt. Den ble fremmet i 2004 og fikk bred tilslutning i Stortinget. Forskere mente den gangen at vi aldri før hadde gjennomført en skolereform med en så kraftig forskningsballast. Som én forsker uttrykte det: «Tidligere har skolereformene handlet mest om å skrive de gode tekstene. I dag har de som har skrevet disse tekstene, forholdt seg til innholdet i forskningen.»La meg legge til at det heller ikke er slik som Sjøberg skriver, at de faglige resultatene nå står på stedet hvil. Alle de som arbeider for og i norsk skole, har greid å snu nedgang til oppgang, og vi kan nå notere en klar fremgang i blant annet lesing. Det betyr at mange tusen barn får en bedre fremtid enn de ellers ville ha fått.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 23.1.18.
Relatert
Aftenposten og skolen
Er forskningen fri? Om meningsmangfold i akademia.
Prinsippløst av Jonas Gahr Støre
Folk flest vil styrke lærerrollen og ha flere prøver
Kanskje vi burde ha flere «tullestudier»?
