Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Skolepolitikk

Historien om Kunnskapsløftet

Tone Tellevik Dahl (Ap) er opptatt av å skrive om historien og å skrive den om (3.1.). Hun skriver at Kunnskapsløftet «ble utformet av Høyre», og at den rødgrønne regjeringen senere «rettet opp i mange av svakhetene i reformen». Historien er en ganske annen. Kristin Clemet i Dagsavisen.

Kristin Clemet

Publisert: 19. januar 2017

Tone Tellevik Dahl (Ap) er opptatt av å skrive om historien og å skrive den om (3.1.).

Hun skriver at Kunnskapsløftet «ble utformet av Høyre», og at den rødgrønne regjeringen senere «rettet opp i mange av svakhetene i reformen».

Historien er en ganske annen.

Det er riktig at Høyre hadde utdanningsministeren da Kunnskapsløftet ble utformet og foreslått i 2004. Men regjeringen besto også av Venstre og KrF, og det var selvsagt regjeringen som la frem forslaget til reform. Forslaget fikk bred tilslutning i Stortinget.

Likevel ble det fremmet en del forslag som ikke fikk flertall.

Disse forslagene kom særlig fra Frp, men også Ap, SV og Sp fremmet forslag som ikke fikk flertall. De gjaldt blant annet en norm for lærertetthet, andre basiskompetanser, rett til førstevalg i videregående, omgjøring av nasjonale prøver til utvalgsprøver, ny formålsparagraf og avvikling av avgangsprøver. Merkelig nok ble ingen av disse forslagene gjennomført, selv om de tre partiene senere satt i en flertallsregjering i åtte år!

Ap, Sp og SVs holdning til Kunnskapsløftet var meget uklar i valgkampen 2005. På ett tidspunkt lovet de utsettelse, men så endret de mening. Og i 2007 erkjente kunnskapsminister Øystein Djupedal at SV hadde «tatt for lett på dette med kunnskap (…) SV har ikke prioritert krav til at elevene tilegner seg kunnskap i norsk, matte og engelsk». En lignende erkjennelse kom fra Arbeiderpartiets talsperson i 2006, som mente at Ap hadde gjort flere feil, blant annet ved å nedprioritere betydningen av kunnskap og grunnleggende ferdigheter.

Hvilken innsats den rødgrønne regjeringen gjorde under sine åtte år for å følge opp Kunnskapsløftet kan diskuteres. Tellevik Dahl nevner noen saker, men samlet sett mener jeg at de rødgrønne la for liten vekt på det vesentlige, og at styringssignalene tidvis ble utydelige og tvetydige.

Mitt anliggende er likevel ikke å gi karakter til den rødgrønne regjeringen, men å korrigere den omskrivningen av historien som Tellevik Dahl stadig bedriver.

Innlegget var publisert i Dagsavisen onsdag 18. januar 2017.

Publisert: 19. august 2022
Kunnskapsløftet Tone Tellevik Dahl
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kristin Clemet

Aftenposten og skolen

Etter min mening er skolepolitikken for tiden for lite kunnskapsbasert.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Kristin Clemet

Er forskningen fri? Om meningsmangfold i akademia.

Kristin Clemets bidrag til foredragsserien «Er forskningen fri?», som undersøker økende press på akademisk ytringsfrihet i dag. Holdt på Litteraturhuset 11.10.25.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Skoleelev som rekker opp hånden
Kristin Clemet

Prinsippløst av Jonas Gahr Støre

I et leserinnlegg i Østlendingen , som senere er omtalt i Dagen , går Jonas Gahr Støre til frontalangrep på friskolene eller det han foretrekker å kalle «privatskoler».
SkolepolitikkPrivate i velferdenUtdanning og forskning
Lærer som vasker tavle med svamp
Skjalg Stokke Hougen

Folk flest vil styrke lærerrollen og ha flere prøver

Nordmenn vil ha en skole med disiplin, fokus på grunnleggende ferdigheter og tydelige lærere.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Friskoler, friskole, utdanning, skole, fantasi, kreativitet, bok, lese, drømme, lære, barn, foreldre
Jan Erik Grindheim

Kanskje vi burde ha flere «tullestudier»?

Direkte innblanding fra politikere i hva forsknings- og utdanningsinstitusjoner bør drive med, kan føre galt av sted.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning
Barnesko, sko
Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Hvorfor nevner ikke Arbeiderpartiet sitt forslag om heldagsskole?

Arbeiderpartiet startet den intensive fasen av valgkampen med en pressekonferanse om prioriteringer i skolen, hvor et såkalt «leseløfte» var hovedsatsingen.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo