Hvor stort er KrFs skolemangfold?

Hvilke formål er tilstrekkelig «nye» eller «alternative» til at en skole kan etableres? Realfagsgymnas, samfunnsfaggymnas og ulike yrkesfagsgymnaser betyr en kraftig liberalisering av loven. Men hva med grunnskoler som for eksempel vil tilby dans, mer realfag, språk? Eller skoler som mener at de kan skape et skolemiljø som hjelper elever med lærevansker? Kristin Clemet svarer Anders Tyvand (KrF) i Vårt Land.

Kristin Clemet

Publisert: 16. mai 2014

Av Kristin Clemet, leder i Civita.

Det finnes i virkeligheten bare ett stridsspørsmål i norsk privatskolepolitikk: Er det politikerne som skal bestemme hva som er gode nok grunner til å velge privatskole – eller skal elever og foreldre få bestemme selv?

Høyre, Venstre og FrP mener at elever og foreldre kan bestemme selv. KrF og de rødgrønne mener politikerne vet best. Ifølge stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF) må nemlig skolene «utgjøre noe nytt eller alternativt» for å få offentlig støtte.

Inntil 2007 mente disse partiene at skolene enten måtte være religiøse eller tilby en alternativ pedagogikk for å utgjøre «noe nytt og alternativt». I 2007 ble listen forlenget, og nå mener de at skolene må være religiøse, toppidrettsgymnas eller internasjonale, eller tilby en anerkjent pedagogisk retning (et mye mildere krav enn «alternativ pedagogikk») for å kunne motta offentlig støtte.

Tyvand åpner nå for å forlenge listen ytterligere og vil gjerne «gå inn i en diskusjon om å utvide formålskriteriene til å romme flere former for alternativer» (Vårt Land 14. mai.). Det er interessant, og jeg tillater meg derfor å utfordre Tyvand:

Hvilke andre formål er etter Tyvands mening tilstrekkelig «nye» eller «alternative» til at en skole kan etableres? Tyvand nevner selv at han er villig til å akseptere realfagsgymnas, samfunnsfaggymnas og ulike yrkesfagsgymnaser, og allerede det betyr jo en kraftig liberalisering av loven.

Men hva med grunnskoler som for eksempel vil tilby dans, mer realfag, språk eller gym hver dag? Eller skoler som mener at de kan skape et skolemiljø som hjelper elever med lærevansker, elever som ikke trives på skolen eller elever som er skoletrøtte? Eller en skole som, rett og slett, bare har ambisjoner om å være en veldig god skole? Er det nytt og alternativt nok?

Innlegget er på trykk i Vårt Land 16.5.14.