Lærerne og kommunene
Lærere i andre land forhandler lønns- og arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Alle andre arbeidstakere i Norge forhandler lønns- og arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Slik kommer det nok fortsatt til å være for lærerne i Norge, skriver Kristin Clemet i Vårt Land.
Publisert: 3. juli 2014
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
I en kommentar til konflikten mellom KS og Utdanningsforbundet skriver Jan Pedersen (Vårt Land 30. juni) at lærerne var i «en brukbar forhandlingsposisjon helt til Kristin Clemet som statsråd omkring 1990 overførte denne store og viktige samfunnsgruppens lønns- og arbeidsforhold til KS. Da begynte kampen.»
Dette stemmer nok ikke. Lærerne har alltid hatt kommunene som arbeidsgiver. Forhandlingsansvaret, som lå hos staten, ble overført til kommunene i 2003.
Lærere i andre land forhandler lønns- og arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Alle andre arbeidstakere i Norge forhandler lønns- og arbeidsvilkår med sin egen arbeidsgiver. Slik kommer det nok fortsatt til å være for lærerne i Norge. Slikt skjer også i andre arbeidsforhold.
Pedersen skriver at han har vært 47 år som lærer i den norske skolen, og at han har sett den forvitre. Etter min mening er det umulig å sammenligne de oppgaver skolen og lærerne hadde på 1960-tallet med de oppgavene de har i dag. Det er blitt langt mer utfordrende å være lærer, blant annet fordi skolen nå har en mye mer mangfoldig elevgruppe, og fordi kravene til spisskompetanse har økt. Likevel har skolen greid dette veldig bra.
Det har blant annet, siden tidlig på 2000-tallet, foregått et formidabelt arbeid for å bedre elevenes læring og skolen som kunnskapsorganisasjon, og det arbeidet vil forhåpentligvis fortsette også når neste skoleår begynner.
Innlegget er på trykk i Vårt Land 3.7.14.
Relatert
Aftenposten og skolen
Er forskningen fri? Om meningsmangfold i akademia.
Prinsippløst av Jonas Gahr Støre
Folk flest vil styrke lærerrollen og ha flere prøver
Kanskje vi burde ha flere «tullestudier»?
