Nye krumspring om tidlig innsats
Fremfor å fortsette å omskrive historien og spore av en viktig debatt om Osloskolen, bør Tellevik Dahl konsentrere seg om fremtiden. Hun har overtatt ansvaret for en meget god skole, og hun har ikke én dag å miste, hvis hun vil bevare den eller, aller helst, forbedre den, skriver Kristin Clemet.
Publisert: 5. september 2016
Arbeiderpartiets skolebyråd i Oslo Tone Tellevik Dahl har gjentatte ganger påstått at tidlig innsats ikke var en del av Kunnskapsløftet, og at dette er noe det er «viktig å vite» (22.8. ).
Men dette er, som jeg skrev i mitt innlegg 24.8., bare tull. Tidlig innsats var en helt sentral del av Kunnskapsløftet.
Nå gir Tellevik Dahl meg rett, men samtidig prøver hun seg med nye krumspring (29.8. ). Jeg har nemlig bare rett, ifølge Tellevik Dahl, hvis man «avgrenser» tidlig innsats til det å begynne med lese-, skrive- og regneopplæring fra 1.klasse – som om lesing, skriving og regning er en bagatell.
«Sånn sett har Clemet rett i at vi har hatt tidlig innsats lenge i skolen», skriver Tellevik Dahl – men unnlater å nevne at «lenge» her betyr siden 2006, da Kunnskapsløftet ble innført.
Grunnen til at Tellevik Dahl ikke vil gi meg helt rett, er, så vidt jeg forstår, at «tidlig innsats» ikke betyr tidlig innsats. «Tidlig innsats» er visstnok noe som ikke kom før den rødgrønne regjeringen fremmet en stortingsmelding i 2006. Der tok den blant annet til orde for at skolene skulle gripe inn tidlig, dersom elevene ikke greide å lære å lese og skrive. Men det ironiske er jo at hele ideen om tidlig intervensjon forutsetter at det er meningen at man også skal begynne lese- og skriveopplæringen tidlig. Man kan tross alt ikke gripe inn tidlig overfor elever som ikke greier å lese og skrive, dersom det ikke er meningen at de skal kunne lese og skrive.
Innføringen av grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning fra første trinn og i alle fag var selve startskuddet for det som nå omtales som «tidlig innsats». Det kom med Kunnskapsløftet, som både SV og Ap sluttet seg til etter å ha innrømmet at de gjennom mange år hadde tatt altfor lett på skolens læringsoppdrag.
Fremfor å fortsette å omskrive historien og spore av en viktig debatt om Osloskolen, bør Tellevik Dahl konsentrere seg om fremtiden. Hun har overtatt ansvaret for en meget god skole, og hun har ikke én dag å miste, hvis hun vil bevare den eller, aller helst, forbedre den.
Jeg ønsker henne lykke til!
Innlegget er publisert i Dagsavisen 2.9.16.
Relatert
Aftenposten og skolen
Er forskningen fri? Om meningsmangfold i akademia.
Prinsippløst av Jonas Gahr Støre
Folk flest vil styrke lærerrollen og ha flere prøver
Kanskje vi burde ha flere «tullestudier»?
