Skjevt om Pisa av Aslak Bonde

Det er mer enn søkt når Aslak Bonde dømmer «høyreskolen» med utgangspunkt i fjorårets Pisa-undersøkelse.

Publisert: 17. desember 2023

Pisa-undersøkelsen er, etter min mening, nyttig. Det er en utvalgsundersøkelse som normalt gjennomføres hvert tredje år i en lang rekke land, og som kan si noe om blant annet 15-åringenes ferdigheter i lesing, naturfag og matematikk.

Den som fordyper seg i Pisa-rapportene, vil se at de også kan gi et vell av annen interessant informasjon. Undersøkelsene sier ingenting om årsakene til at landene skårer som de gjør, om endringer over tid eller om årsakene til forskjeller mellom land. Til det kreves det eventuelt annen forskning og ytterligere undersøkelser, men materialet kan ofte gi en pekepinn om hvor man bør begynne å lete.

Pisa-undersøkelsen 2022 kom ett år forsinket og er spesiell fordi den ble gjennomført på slutten av en pandemi. Mange land ser en tilbakegang. Noe av tilbakegangen skyldes formodentlig pandemien og følgevirkningene av den. Nedgangen for norske 15-åringer er ikke en trend.

Det er derfor mer enn søkt når Aslak Bonde 8. desember forsøker å felle en «dom» over «høyreskolen» med utgangspunkt i akkurat fjorårets Pisa-undersøkelse. Hvis han absolutt vil felle en slik dom, hadde det vært mer rimelig å ta utgangspunkt i den siste undersøkelsen før pandemien (2018). Da utmerket norske 15-åringer seg ved å ha en mer positiv utvikling i lesing enn 15-åringene i mange andre land.

Bondes fremstilling er søkt også på andre måter. I den perioden han undersøker, fra den første undersøkelsen (2000) til den siste (2022), har det vært tolv år med utdanningsministre fra Høyre og Venstre, og ti år med ministre fra SV og Ap. De har selvsagt ikke, som Bonde påstår, ført samme politikk.

Bonde har rett i at særlig SVs statsråder førte en annen politikk enn de på forhånd sa at de skulle gjøre, men det betyr ikke at de førte høyrepolitikk. At det skjedde betydelige endringer etter regjeringsskiftet i 2005, da jeg selv gikk av som utdannings- og forskningsminister, er godt belyst også av forskere. Hvis Bonde vil studere virkningene av «ren» høyrepolitikk, burde han kanskje heller sett på Osloskolen, der Høyre faktisk har hatt større innflytelse. Forskning fra SSB viser at Oslo over en tyveårsperiode løftet elevene faglig, og at det i særlig grad gjaldt de svakeste elevene – uten at det gikk utover trivselen.

Heller ikke Aslak Bonde kjenner årsakene til de ulike Pisa-resultatene vi har fått på 2000-tallet. Det er selvsagt sannsynlig at skolepolitikken har betydning, men ikke bare den. Like selvsagt er det at man ikke kan utforme skolepolitikken på basis av Pisa-resultatene alene.

Så hvis Bonde ville danne seg et mer komplett og sannferdig bilde av hva norsk skolepolitikk på 2000-tallet har gitt og gir av resultater, må han oppsøke flere kilderog se materialet i sammenheng. Han bør også studere annen forskning om årsakene til at elevene kan slite med å lese, og han må se på andre undersøkelser, som Pirls og Timms. I tillegg er det nok også rimelig å legge vekt på at elevene i dag fullfører videregående skole i større grad enn de gjorde før.

Innlegget er publisert i Morgenbladet 15.12.2023.

Publisert: 15. desember 2023