Ikke Brennaktuelt å jobbe mindre
Brennpunkt sender i kveld et program med tittelen Kampen om tiden. Her spør de hva som skjer med velferdsstaten om vi velger å jobbe mindre. Det korte svaret er at da får vi mindre velferd, skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
Publisert: 1. april 2014
Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.
Brennpunkt sender i kveld et program med tittelen Kampen om tiden. Her spør de hva som skjer med velferdsstaten om vi velger å jobbe mindre. Det korte svaret er at da får vi mindre velferd.
Dagens velferdsordninger er basert på at vi alle arbeider og betaler skatt. Det er verdien av vår fremtidige arbeidsinnsats som er suverent viktigst for å finansiere den fremtidige velferden. Av ressursene Norge har, utgjør arbeidskraften over 80 prosent, mens Oljefondet kun utgjør fire prosent av verdiene. Endringer i hvordan og hvor mye vi arbeider, vil bety mye for hvordan velferdsordningene finansieres.
I fremtiden har vi behov for at flere arbeider, og at vi arbeider lenger og mer. Derfor er mer fritid eller 6-timers arbeidsdag helt feil vei å gå. Vi må i fremtiden finne løsninger som gjør at flere kan jobbe mer. Frem mot 2040 vil vi få en dobling i antall eldre over 80 år. Det krever at mange jobber i helse og omsorg. I Perspektivmeldingen som ble lagt frem i 2013, sier regjeringen at vi må jobbe 165 timer mer i snitt hvert år for at velferdsordningene våre skal være bærekraftige. Det blir også færre yrkesaktive per pensjonist. I dag er vi rundt 2,5 yrkesaktive bak hver pensjonist. I 2060 vil vi kun være 1,5.
I helsesektoren vil man mangle 57 000 helsefagarbeiderårsverk og 28 000 sykepleierårsverk i 2035, og da snakker vi om årsverk – ikke hoder. Dersom disse skal jobbe færre timer, trenger vi enda flere hoder. De finnes ikke. Skal vi ha 6-timers vakter på et sykehjem, må det være fire skift i løpet av ett døgn, og ikke tre som i dag. Det sier seg selv at det er helt urealistisk. Kvinner jobber i snitt 30,8 timer i uken, og mange har dermed i realiteten allerede innført 6- timers dagen. To tredjedeler av de som jobber deltid vil gjerne jobbe mer om de får en arbeidstidsordning tilpasset livssituasjonen. Det er et lyspunkt.
Det er sannsynlig at vi har tatt ut mesteparten av potensialet for å få flere kvinner inn i arbeidslivet. Perspektivmeldingen peker på at kvinner med barn mellom tre og seks år i dag har en sysselsettingsandel på 85 prosent, noe som er svært høyt. I takt med at yngre generasjoner med høyere sysselsettingsgrad kommer inn i arbeidslivet (økt vilje til å arbeide og høyere utdanningsnivå trekker opp jobbtilbøyeligheten), samtidig som eldre generasjoner med lavere sysselsettingsgrad går ut av arbeidslivet, vil sysselsettingsandelen kunne øke noe, men ikke mye.
Yrkesdeltakelsen i Norge er høy i internasjonal sammenheng, og vi har lavere arbeidsledighet enn de fleste andre land. Det er særlig sysselsettingen blant kvinner og blant de eldste i arbeidsstyrken som bidrar til at Norge ligger høyt i en slik sammenlikning. Samtidig arbeider hver norske sysselsatt færre timer enn arbeiderne i de fleste andre OECD-land. Normalarbeidstiden for heltidsansatte er lavere enn gjennomsnittet i OECD, og vi har mer fravær knyttet til bl.a. permisjoner (når vi får barn) og sykefravær enn mange andre land.
Arbeidsinnsatsen kan økes på to måter: Enten at de som allerede er sysselsatt jobber mer, eller at flere blir sysselsatt. Et fulltidsårsverk i Norge er i dag 1625 timer (2011), mens gjennomsnittlig arbeidstid er 1430 timer. Skal vi holde oss innenfor handlingsregelen også i 2060, må gjennomsnittlig arbeidstid øke til 1595 timer. Skulle vi klare å ha like høy sysselsettingsgrad som Island, ville vi fått balanse i budsjettene i 2060 med de forutsetningene som ligger til grunn for referansebanen i Perspektivmeldingen. Det betyr at vi i 2060 må få sysselsettingsgraden opp fra 71,5 prosent til 75,5 prosent (15?74 år). I dag er forskjellene mellom islandsk sysselsetting og norsk sysselsetting høyest blant de yngste og de eldste aldersgruppene. Vi kan også se til Sverige. Skulle vi oppnå lik gjennomsnittlig arbeidstid som Sverige, 1650 timer, vil vi kunne beholde dagens sysselsettingsnivå (som er likt Sveriges).
Det er altså ikke brennaktuelt å redusere arbeidsinnsatsen vår, dersom vi ønsker omfattende offentlige velferdsordninger.
Innlegget er publisert på Fastings blogg 1.4.14.
Relatert
Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Feil prioritering i barnehagesektoren
Trenger vi egentlig ledere?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
