israelske soldater — istockphoto.com/Joel Carillet

Den moralske forvirringen

Det trengs selvrefleksjon om de kognitive modellene og de kulturelle kildene som ligger bak dobbeltmoralen som preger debatt om Israel.

Torkel Brekke

Publisert: 16. november 2023

7. november ga jeg et intervju til Klassekampen om jøders posisjon i Norge etter 7. oktober-massakren. Intervjuet har fått flere reaksjoner, blant annet fra Geir Kjell Andersland. Så vidt jeg kan se hevder han tre ting:

1. Han mener at jeg har en egen «metode», som også er en «hersketeknikk».

2. Han mener at jeg oppfatter at palestinske liv er «langt mindre verdt» enn jødiske.

3. Han mener at Israels forbrytelser langt overgår Hamas sine.

Jeg forstår ikke den første påstanden, så den kan jeg ikke forsvare meg mot. Påstand to er det groveste jeg har opplevd i offentlig debatt. Man har sunket lavt når man vil stemple meningsmotstandere som rasister. Men Anderslands påstander hjelper oss å se et viktig problem i debatten etter 7. oktober. Han mener sikkert (som meg) at palestinske liv er nøyaktig like mye verdt som jødiske. Derfra trekker han slutningen i påstand tre. Altså: Siden alle liv er like mye verdt, og siden flere palestinere er blitt drept i israelske angrep enn det var israelere som ble drept 7. oktober, kan vi trekke slutningen at Israels forbrytelser langt overgår Hamas sine. Det er altså irrelevant, mener han, å forstå hvilke hensikter som ligger bak handlinger. Når Hamas målrettet og systematisk torturerer i hjel en uskyldig israeler, er dette moralsk (og juridisk?) ekvivalent med at en palestiner på Gazastripen dør som bieffekt av Israels krig mot Hamas.

Vi har altså en påstått moralsk parallell mellom a) dødsfall som følge av målrettet vold mot uskyldige israelere og b) dødsfall som ikke-intendert følge av krigføring mot Hamas. Dette er en parallell som strider mot alle intuisjoner vi har om moral på alle livets områder. Den avvises selvsagt av alle moralfilosofiske og juridiske tradisjoner som behandler krig, både historisk, som i kristen og islamsk tradisjon, så vel som i krigens folkerett i moderne tid. Den er uttrykk for en dyp moralsk forvirring, som nå får fritt spillerom i debatt om konflikten mellom Israel og Hamas.

Denne moralske forvirringen er sterkere til stede når man diskuterer Israel enn alle andre land i verden. Å avdekke denne moralske forvirringen betyr selvsagt ikke at man skal slutte å kritisere Israels regjering og dens elendige politiske veivalg. Men det må bety større selvrefleksjon om de kognitive modellene og de kulturelle kildene som ligger bak dobbeltmoralen som preger debatt om Israel.

Innlegget er publisert i Klassekampen 14.11.2023.