Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
gass
Internasjonalt

Energikrigen er ikke vunnet ennå

Kinas gjenåpning kan forlenge energikrisen og skape ytterligere inflasjonspress i verden. Europa vant energikrigen mot Russland denne vinteren, men kan tape til neste vinter.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 2. februar 2023

I forrige uke skrev jeg en Minerva-artikkel om at Russland har tapt energikrigen mot Vesten.

Ved nærmere ettertanke ble nok overskriften for konkluderende. Det riktige ville nok vært å skrive at «Vesten vant slaget i energikrigen denne vinteren».

Europa og Vesten har vunnet krigen på kort sikt. Men det er ikke gitt at Europa og Vesten vil vinne på mellomlang sikt.

En viktig årsak til at Europa, med Tyskland i spissen, greide å erstatte russisk olje- og gasseksport med andre kilder i løpet av 2022, var at Europas største energikonkurrent, Kina, fortsatt hadde en nullsmittestrategi mot koronaviruset, med flere månedslange nedstenginger av hele byer og provinser.

Siden Kina snudde, har viruset rast gjennom befolkningen, selv om de kinesiske myndighetene holder tilbake mye informasjon om konsekvensene. Ifølge en kinesisk studie publisert 11. januar, har rundt 900 millioner kinesere blitt smittet av viruset. Dette tilsvarer 64 prosent av befolkningen.

Mye tyder altså på at Kina – allerede – er gjennom den verste delen av gjenåpningen.

At Kina har gjenåpnet vil ha store konsekvenser for verdensøkonomien. Men det vil særlig ha konsekvenser for Vesten og Europas energikrig mot Russland.

Inflasjonspress og nye flaksehalsproblemer

Pandemien skapte store problemer i verdens forsyningskjeder, idet verdens forbrukere flyttet forbruket fra tjenester til varer. Men selv om verdens husholdninger byttet ut tjenesteforbruket med treningsapparater hjemme, elektronikk og kryptoinvesteringer, ble ikke bytteforholdet mellom tjenester og varer direkte en-til-en.

Tjenesteforbruket falt mer enn veksten i forbruket av fysiske varer, noe som betydde at spareraten økte.

Det akkumulerte spareoverskuddet i USA og EU etter pandemien tilsvarer omtrent tre norske oljefond i markedsverdi.

Den økte spareraten, i kombinasjon med svært generøse myndigheter som sikret inntektene til både husholdninger og bedrifter, samt nullrentepolitikk og kvantitative lettelser fra verdens sentralbanker, bidro til at store deler av verdens forbrukere, i hvert fall i Vesten, satte i gang tidenes forbruksfest idet samfunnet ble gjenåpnet.

Forbruksfesten skapte deretter prispress – noe som ytterligere ble forsterket av Russlands invasjon av Ukraina.

De siste inflasjonstallene fra USA viser at inflasjonen har falt noe tilbake, selv om den holder seg høyere enn sentralbankens inflasjonsmål. I EU og Storbritannia er inflasjonen også fallende, men fremdeles svært høy.

Fallende inflasjon og stadige renteøkninger fra verdens sentralbanker har gitt mange et håp om at det verste er lagt bak oss, og at sentralbankene kanskje til og med kan begynne å sette ned rentene igjen i andre halvdel av 2023.

Men dette er langt fra sikkert. Det er snarere mindre sannsynlig.

For det første har amerikanske og europeiske husholdninger fortsatt store ekstra spareoverskudd fra pandemien.

Nervøse vestlige husholdninger

I oktober 2022 anslo FED at kun en fjerdedel av det ekstra spareoverskuddet fra pandemien var brukt. I EU og Storbritannia har husholdningene en sparerate som fremdeles er på et høyere nivå enn trenden i perioden før pandemien.

Dette er et tegn til at vestlige husholdninger fremdeles er nervøse for fremtiden. Men det er også et tegn på at dersom inflasjonen kommer under kontroll på et stabilt lavere nivå, kan husholdningens pessimisme snu til positivisme og dermed legge ytterligere press på inflasjonen.

Arbeidsledigheten i USA er fremdeles på rekordlave nivåer, mens arbeidsledigheten i EU ikke har vært lavere enn siden før finanskrisen i 2008–2009.

Det er altså betydelig press i vestlige økonomier. Kinas gjenåpning kan skape ytterligere press.

Fordi kineserne også har hatt svært høy sparerate under pandemien. Kinesiske husholdningers spareoverskudd kan skape lignende prispress- og forsyningsproblemer i verdensøkonomien som skjedde da USA og Europa gjenåpnet sine samfunn.

I en artikkel om de økonomiske konsekvensene av Kinas gjenåpning fra tidlig i januar, viste The Economist til et anslag fra Goldman Sachs om at oljeprisen igjen vil øke til over 100 dollar per fat som følge av økt etterspørsel fra Kina.

Artikkelen viser også til et scenario, fra Det internasjonale energibyrået (IEA), om at Europa vil mangle gass tilsvarende 7 prosent av årlig gassforbruk på grunn av økt etterspørsel fra Kina i kombinasjon med at Russland kutter den resterende eksporten i 2023. Dette vil føre til gassrasjonering i Europa til neste vinter.

Energikrigen er, med andre ord, fremdeles ikke vunnet. Kinas overraskende gjenåpning vil skape ytterligere inflasjonspress og økt konkurranse om LNG-importen, særlig fra USA – som reddet Europa fra gasskrisen denne vinteren.

Det er tvilsomt om vi vil få se dusinvis av LNG-skip i kø utenfor kysten av et Europa med fulle gasslagre til neste vinter. Mange skip vil nok da heller seile til Kina.

Teksten er publisert i Minerva 31.1.2023.

Publisert: 2. februar 2023
Russland Energipolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Donald Trump
Eirik Løkke

Trump har endret global politikk på ett år

Vi er i ferd med å få en post-amerikansk verden.
USAInternasjonalt
Lysbære, lyspære som knuser, problem, innovasjon, gründere
Kristin Clemet

Produktiviteten er viktig

I Klassekampen 16. januar skriver Arne Helge Øverjordet at jeg, i en artikkel jeg skrev 14. januar, gjerne vil «gi et dårlig inntrykk av produktiviteten i Norge». Han gjengir meg også upresist.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Euro, valuta, penge, penger, europa
Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
Økonomi og velferdEU og EØS
Davos
Kjetil Wiedswang

Kampen om Grønland: Iskaldt møte i Davos

Det vestlige samarbeidet kan denne uken få nådestøtet i kulden i Davos. Tema for møtet er «dialog». Det går mot full konfrontasjon.
Politikk og samfunnInternasjonaltUSA
bokhandel bøker
Steinar Juel

Reklamasjonsretten på bøker er mangelfull

Når en ny jakke har defekt glidelås, har vi full rett til å levere den tilbake. Slik er det ikke med sakprosabøker.
Politikk og samfunnKultur
Machado Venezuela
Eirik Løkke

Jo, fredsprisen står seg

I Klassekampen 13. januar hevder Geir Kjell Andersland at det er åpenbart at fredsprisen ikke burde gått til Machado. Jeg er uenig.
InternasjonaltPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo