Kampen for å få beveget seg til Oslo sentrum

Mye av det som skjer, virker mest og best tilrettelagt for dem som bor sentralt i byen. Det virker som man har glemt at mange bor langt fra sentrum og er henvist til et kollektivtilbud som ikke blir bedre, men dårligere.

Mathilde Fasting

Publisert: 4. september 2019

Oslo er Norges største by, og alle som bor her, er avhengige av de beslutningene som fattes om kommunikasjon og kollektiv transport i byen. Kan du bruke bil, skal du kjøpe elbil, skal du sykle, kjøpe el-sykkel, ta bussen, ta banen, ta trikken eller gå? Hvilke valg du tar, avhenger av hvor du bor, hvor du skal og om du kan bruke bena, sykle, ta offentlig kommunikasjon eller har førerkort, og hva slags inntekt du har.

Det er mange som opplever at valgmulighetene deres er i ferd med å bli redusert. Det er ikke alle som bor i bydeler med godt utbygget kollektivtilbud. Flere steder blir kollektivtilbudet dårligere. Overfylte busser og baner på linjer som går inn til sentrum er det mange som opplever.

Alle som bor i ytre bydeler må gjennom bomringer for å komme til byen dersom de kjører bil, og det er nesten ingen mulighet til å parkere bilen i sentrum uten å betale en formue. Mange bydeler i Oslo har en kupert topografi, noe som gjør at sykling der ikke er et godt alternativ, selv om sommeren. De færreste kan gå til sentrum. Det er ikke rart at mange føler seg henvist til å ta bilen i stedet. For gamle mennesker, eller mennesker som har problemer med å bevege seg, er kanskje alternativet å holde seg hjemme.

Jeg er for å bygge ut kollektivtilbudet. Det er klimavennlig og bra for miljøet og luften i Oslo, men det må også fungere godt for alle, ikke bare de som bor i indre by.

Jeg syns også det er fint at Norge har satset på el-biler. På sikt er det biler som ikke bruker forurensende energi eller forurenser nærmiljøet, som er fremtiden. At det bygges ladestasjoner (om enn altfor få), og at det foreløpig også er billigere for elbilene å kjøre gjennom bommene i Oslo, fører til at mange kjøper elbiler.

Men parkering av biler kommer i konflikt med ønsket om sykkelstier. Jeg har forståelse for at sykkel er fint i byer som er flate og har lite snø, men sykler kan ikke være en fullgod erstatning for bilen i Oslo. Det er et tankekors at byene som trekkes frem som sykkelbyer vi gjerne vil etterligne, som oftest er Berlin, København eller Amsterdam. Dette er byer med en helt annen topografi enn Oslo og dessuten med en helt annen trafikkultur.

Det er forståelig at mange blir provoserte når det foreligger planer om å fjerne parkeringsplasser der folk bor eller i nærheten av kollektivknutepunkter.

Det kan se ut som om de indre bydelene får mest oppmerksomhet av politikerne. Her er det gode kollektivtilbud, det er mulig å sykle (siden det er flatere og mindre snø om vinteren), og det er færre biler. Men over 60 prosent av Oslos befolkning bor i ytre bydeler.

Det skjer veldig mye positivt i byen vår. Men mye av det som skjer, virker mest og best tilrettelagt for dem som bor sentralt i byen. Det virker som man har glemt at mange bor langt fra sentrum og er henvist til et kollektivtilbud som ikke blir bedre, men dårligere.

Artikkelen er publisert hos Minerva 2.9.19.