Politikk og samfunn

Kulturministeren må våge å provosere

Grande kan bli kulturministeren som holder kulturbevilgningene oppe og ellers gjør minst mulig som opprører. Hun kommer sikkert til å få skryt. Men skal hun gjøre noe som er viktig og riktig, må hun samtidig risikere å provosere en del av dem som nå har overøst henne med begeistrede lykkønskninger. Anne Siri Koksrud Bekkelund skriver i Aftenposten.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 9. februar 2018

Da Venstres leder ble utpekt som ny kulturminister, utløste det både begeistring og forventninger i kulturfeltet. Flere trakk frem Grandes genuine engasjement for kulturpolitikk, men det var nok viktigere for mange at Venstre har beskyttet bevilgningene til feltet gjennom de siste års budsjettforhandlinger.

Skal Venstre i regjering gjøre noe som virkelig har betydning for kulturen, kan det imidlertid ikke bare handle om å jekke opp statlige overføringer ytterligere og deretter la kulturlivet være i fred. Venstre må selvsagt være den fremste forsvareren av kunstnerisk frihet, men partiet bør stille tøffere krav på andre måter.

For det er noe som skurrer. Fra Kulturløftet kom i 2004 og til 2016, økte de offentlige utgiftene til kultur kraftig, om lag 20 prosent i reell økning pr. innbygger, ifølge SSBs kulturstatistikk. Men kulturbruken pr. innbygger har stått stille eller gått ned for de aller fleste kulturtilbud, ifølge Norsk Kulturbarometer. Unntakene er idrettsarrangementer og opera (hvor sistnevnte uansett ligger på et svært lavt nivå).

Enger-utvalgets evaluering av Kulturløftet fra 2013 pekte på at økningene i bevilgninger til kulturfeltet i stor grad hadde gått til infrastruktur og i mindre grad til faktisk kunst- og kulturproduksjon. Det er lite som tyder på at det har skjedd store endringer siden den gang.

Det bør være et mål å se hvordan vi kan få like mange kulturopplevelser ut av hver krone som vi fikk for 10-15 år siden. Da må det rasjonaliseres og effektiviseres.

Også andre deler av kulturfeltet er overmodne for reform. NRK fikk for eksempel inn 5,5 milliarder kroner i lisensinntekter i 2016. Det er en reell økning på rundt 25 prosent på bare ti år. I samme periode har alle andre mediehus gått gjennom store omstillinger på grunn av pressede inntekter.

Skal vi unngå at NRK igjen blir et de facto monopol, bør noe gjøres. En mulighet er la NRK rendyrke rollen som leverandør av godt, saklig og relevant innhold. Øvrig virksomhet, som RiksTV, bakkenett, DAB og annen infrastruktur, burde i større grad overlates til markedet. Aktiviteten for eksempel innen teknologi kan også skaleres ned.

Grande kan bli kulturministeren som holder kulturbevilgningene oppe og ellers gjør minst mulig som opprører. Hun kommer sikkert til å få skryt.

Men skal hun gjøre noe som er viktig og riktig, må hun samtidig risikere å provosere en del av dem som nå har overøst henne med begeistrede lykkønskninger.

Artikkelen er på trykk i Aftenposten 7.2.18.