Brennpunkts kvalitet
Jeg tror Brennpunkt-redaksjonen må erkjenne at det krever omfattende forhåndskunnskap eller et tidkrevende arbeid (og kanskje mot) for å kunne påvise feil og mangler ved programmer som dette. Derfor holder det ikke at mange liker et program, skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.
Publisert: 24. desember 2013
Av Kristin Clemet, leder i Civita
Det er bekymringsfullt, dersom NRK-medarbeidere er så lite interessert i kritikk som Brennpunkt-sjef Isungset er (18.12.). Det tror jeg heldigvis ikke de er.
Isungset er fornærmet over at jeg, i et innlegg i Kringkastingsrådet, har stilt spørsmål ved kvaliteten på Brennpunkt. Han innrømmer at Brennpunkt ikke er «perfekt», og sier at «det sentrale er at våre metoder når som helst kan etterprøves, og at fakta er korrekte og etterprøvbare». Deretter ber han meg dokumentere mine påstander.
Det har jeg gjort (11.12.), men Isungset er ikke fornøyd. Dels forsøker han å tilbakevise min kritikk, dels er han misfornøyd med at jeg bare kritiserer ett program.
Men forsøket på tilbakevisning strander, bl.a. fordi presisjonsnivået er for lavt. «Vi har intervjuet direktøren for det svenske skoleverket og Pisa-direktøren (og) begge fortalte at konkurransen mellom skolene hadde ført til økte ulikheter i den svenske skolen», skriver Isungset. Men det var ikke det de sa. Representanten for Skolverket sa at hun trodde at det var en sammenheng mellom økte forskjeller og det frie skolevalget. Pisa-sjefen sa at han mente at problemene i svensk skole hadde sammenheng med en usunn form for konkurranse.
Og her er vi ved noe av kjernen i problemet: For lavt presisjonsnivå, kombinert med det usagte, kan lett skape en fortelling som er feil. I dette programmet skaper Brennpunkt inntrykk av at problemene i svensk skole skyldes fritt skolevalg og flere private skoler, og at norske partier vil kopiere svensk skolepolitikk. Men det første kan ikke dokumenteres, og det andre er feil.
Det er forstemmende at Isungset mener det er formildende for Brennpunkt at «Høyre (hadde) alle muligheter til å presisere og kommentere innholdet» etter programmet. Hvorfor i all verden er det riktig og rimelig at Høyres leder skal måtte bruke tid på å svare for en dokumentar om svensk skolepolitikk i en debatt før det norske valget? Og hvilken relevans har det når det påviselig ikke er noe parti i Norge som ønsker å kopiere svensk skolepolitikk?
I stedet for å etterlyse flere eksempler, burde Isungset forholde seg mer seriøst til den kritikken som fremmes.
Jeg tror Brennpunkt-redaksjonen må erkjenne at det krever omfattende forhåndskunnskap eller et tidkrevende arbeid (og kanskje mot) for å kunne påvise feil og mangler ved programmer som dette. Derfor holder det ikke at mange liker et program. Det viktige er at alle programmer tåler den form for «dissekering» som jeg har foretatt, og at de som lager programmene, tar vare på sin journalistiske integritet. Er man flink nok til å snu i tide, dersom det viser seg at en hypotese ikke holder? Og er man flink nok til å få frem alle relevante fakta?
For den som fortsatt måtte være interessert i å lese hva jeg mener om ytterligere et Brennpunkt-program, anbefaler jeg å google tittelen på mitt blogginnlegg «Brennpunkt koker suppe».
Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 24.12.13.
Relatert
Svar til Birkeland
Sosiale medier som årsak til populisme
Demagogi – en liten presisering
Aftenposten og skolen
Når mediekritikk blir autoritær strategi
