Dagsavisens juksejournalistikk
Dette kaller jeg juksejournalistikk, skriver Kristin Clemet.
Publisert: 28. april 2019
Da det ble klart at Marte Gerhardsen var innstilt som ny utdanningsdirektør i Oslo, tok Dagsavisens journalist Karin L. Fladberg kontakt med meg per SMS for å be om en kommentar.
Jeg svarte at jeg ikke hadde noen kommentar til det.
Hun sendte meg deretter fire SMS-er til, før hun aksepterte at jeg ikke hadde noen kommentar.
En av SMS-ene inneholdt en skjermdump av noe jeg hadde skrevet på en lukket Facebook-gruppe før påske.
Jeg svarte at hvis Fladberg mener at det er viktig og fair å sitere fra en slik lukket gruppe, så kunne jeg ikke hindre henne i det. Men i så fall ville det, etter min mening, også være viktig og fair å få med hele Facebookposten. Den inneholdt nemlig også et langt og detaljert innlegg i en debatt jeg hadde hatt med Marte Gerhardsen om utdanningens betydning for blant annet å bekjempe ulikhet, for økonomisk vekst, omstillingsevne og mulighetslikhet. Etter min mening har Gerhardsen gitt uttrykk for oppsiktsvekkende synspunkter på dette området, og det kan det jo være relevant å utforske nærmere nå.
Men dette gadd ikke Fladberg å ta med i det oppslaget hun laget i Dagsavisen 25. april. Hun nevner hverken at jeg avslo å gi en kommentar til utnevnelsen av Gerhardsen, eller at jeg var opptatt av Gerhardsens syn på utdanning i den Facebook-posten jeg skrev.
Dette kaller jeg juksejournalistikk.
Artikkelen er publisert i Dagsavisen 26.4.19.
Relatert
Svar til Birkeland
Sosiale medier som årsak til populisme
Demagogi – en liten presisering
Aftenposten og skolen
Når mediekritikk blir autoritær strategi
