Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Politikk og samfunn

Knut Olav Åmås og samfunnsdebatten

Knut Olav Åmås fortjener ros for den positive utviklingen han bidro til i Aftenposten, og som syntes å forplante seg til andre aviser.

Kristin Clemet

Publisert: 23. august 2019

Hva Runar Døving måtte ha utestående med Kjetil Rolness vet jeg ikke. Hans forsøk på å diskreditere Rolness som samfunnsdebattant er uansett ganske oppsiktsvekkende lesning (17.8.).

Rolness fremstår for meg som en uavhengig og tidvis modig stemme, som for det meste skriver gode, kritiske og interessante tekster. Påstandene han fremsetter, er ofte godt begrunnet.

Det mest oppsiktsvekkende med Døvings artikkel er imidlertid at han synes å gi nåværende Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås skylden for at vi har fått et hardere og mer polarisert debattklima.

Som kultur- og debattredaktør i Aftenposten fra 2006 til 2013 åpnet Åmås debattspaltene for nye stemmer, og dermed dyrket han også frem «polemiske troll», usaklige kommentarfelt og «skyttergravskriger» på sosiale medier, ifølge Døving.

Jeg er enig med Døving i at debatten på sosiale medier ofte fremstår som usaklig, rå og uforsonlig. Men hva dette har med Knut Olav Åmås å gjøre fremstår som nokså mystisk. Da Åmås overtok ansvaret for debattsidene i Aftenposten, skjedde det noe som nesten ingen hadde ventet. Det ble avsatt mer plass til debatt, slik at flere kunne slippe til. Og de nye skribentene var ikke bare «the usual suspects» – det var også nye og ukjente stemmer med ulik erfaring og bakgrunn.

På den tiden trodde jeg at vi var på full fart i den motsatte retning, og at avisenes debattsider gradvis ville forsvinne helt. I stedet gikk det motsatt vei.

Aftenposten utvidet, og flere aviser fulgte etter. Dagens Næringsliv er ett av flere eksempler. Også regionaviser tilbyr mer plass. Onde tunger vil ha det til at avisene gjør dette blant annet for å spare penger. For meg som leser og skribent spiller det liten rolle.

Aviser som blir redigert, og som slipper til ytringer fra eksterne skribenter, representerer i dag en sunn motvekt mot mye av den dårlige debattkulturen vi kan finne i sosiale medier. Selv syns jeg debattsidene i avisene ofte er blant de mest interessante.

Knut Olav Åmås fortjener ros for den positive utviklingen han bidro til i Aftenposten, og som syntes å forplante seg til andre aviser. Å gi han ansvaret for dårlig debattkultur i kommentarfeltene eller på sosiale medier virker mer enn søkt. Dersom Åmås ikke hadde åpnet spaltene for flere, ville antagelig avstanden mellom redigerte og sosiale medier, og mellom folk og eliter, vært enda større.

Innlegget var publisert hos Dagbladet 21.8.19.

Publisert: 21. februar 2023
Debatten om debatten Media Samfunnsdebatt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Donald Trump
Eirik Løkke

Trump har endret global politikk på ett år

Vi er i ferd med å få en post-amerikansk verden.
USAInternasjonalt
Davos
Kjetil Wiedswang

Kampen om Grønland: Iskaldt møte i Davos

Det vestlige samarbeidet kan denne uken få nådestøtet i kulden i Davos. Tema for møtet er «dialog». Det går mot full konfrontasjon.
InternasjonaltUSAPolitikk og samfunn
bokhandel bøker
Steinar Juel

Reklamasjonsretten på bøker er mangelfull

Når en ny jakke har defekt glidelås, har vi full rett til å levere den tilbake. Slik er det ikke med sakprosabøker.
Politikk og samfunnKultur
Machado Venezuela
Eirik Løkke

Jo, fredsprisen står seg

I Klassekampen 13. januar hevder Geir Kjell Andersland at det er åpenbart at fredsprisen ikke burde gått til Machado. Jeg er uenig.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
Donald Trump
Ketil Solvik-Olsen

Trump er i forhandlingsmodus

Foreløpig sover jeg rimelig godt.
InternasjonaltUSA

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo