Mens vi venter på en Høyre-leder
Hvem som blir Høyres neste leder kan avgjøres snart. Se hva som skjer.
Publisert: 21. januar 2022
Jan Tore Sanner kaster inn håndkledet. Han har meldt fra til Høyres valgkomité at han ikke ønsker gjenvalg som Høyres nestleder, etter 18 år i vervet.
Hvem som blir hans arvtaker kan fortelle oss hvem som blir Høyres neste partileder og landets statsminister.
Sanners bakgrunn tegner et bilde av en mann som har gått statsministerskolen. Kommunalminister, kunnskapsminister og finansminister, mangfoldige verv på Stortinget siden han ble valgt inn på fast plass i 1993, og ikke minst har han vært leder av Unge Høyre.
Sanner har sittet i nestlederstolen helt siden Erna Solberg ble valgt som Høyre-leder i 2004, og mange har spekulert i om han kunne være et fremtidig ledermne. Nå er det løpet åpenbart kjørt. Sanner sier selv at han ikke tar avskjed med norsk politikk, men beskjeden har likevel betydning for hva som skjer når Erna Solberg en dag takker for seg.
En politisk biografi om Sanners virke får andre skrive. De interessante spørsmålene som melder seg nå som han gir seg, er: hvem overtar, er etterfølgeren lederkandidat, og når skal Solberg annonsere at hun gir seg?
Erna Solberg har bekledd ledertrøyen i Høyre siden 2004. De første årene var unektelig mislykkede. Høyre oppnådde et valgresultat på 14,1% i 2005, men økte riktignok til 17,2% i 2009. I begge valgene ble Fremskrittspartiet større i antall mandater enn Høyre ble, og regjeringsmakten kunne de se langt etter.
Etter valget i 2013 innledet Solberg en åtte år lang periode som statsminister i Norge – den lengstsittende fra Høyre noensinne.
Selv om Solberg har sagt at hun er klar for en ny periode som både statsminister og leder av Høyre, er det svært usannsynlig, historisk sett. Solberg tapte stortingsvalget i 2021, og med unntak av Gro Harlem Brundtland er det ingen partiledere etter krigen som er kommet tilbake igjen i statsministerposten etter fire år i opposisjon. Det er lite som tyder på at Støre må gå av som statsminister med det første.
Partiledere ønsker forståelig nok ikke å skape tvil om sitt eget lederskap, og de vil regissere sin egen avgang ganske nøye. Det kan skje på en vellykket måte, slik Jens Stoltenberg og Siv Jensen klarte, eller på en svært mislykket måte, slik Trine Skei Grande stelte det i stand.
Solberg vil nok foretrekke Stoltenbergs og Jensens metode, hvor valget er hennes eget og ikke et resultat av partiets ettertrykkelige misnøye. Det er vanskelig å spå når hun velger å gå av, men det er nok mer sannsynlig at det skjer før, heller enn etter, stortingsvalget i 2025.
Høyre bør uansett forberede seg på å velge ny partileder de nærmeste årene. For et parti som ønsker å fylle statsministerrollen, krever det tid å bygge opp kjennskap og profil for en vordende regjeringssjef.
Sanner har med sin annonserte avgang gitt plass til en konkurrent som kan utfordre 2. nestleder Tina Bru som uomstridt lederemne og senere statsminister. Om en slik person skal være konkurransedyktig mot Bru, må partiet avgjøre i løpet av noen få uker.
Høyres landsmøte går i år av stabelen 2.-3. april. Valgkomitéens innstilling skal offentliggjøres rundt én måned før, altså i begynnelsen av mars måned. Det betyr at komiteen og partiet ikke har langt tid å bestemme seg for om de ønsker en utfordrer til Bru som den neste dronningen av Høyre.
Tina Bru er allerede valgt som Høyres 2. nestleder, etter at Bent Høie trakk den samme konklusjonen som Sanner i 2020, da han ga seg som Høyres nestleder for å forberede seg på livet som politikerpensjonist og statsforvalter i Rogaland. Dermed er Bru foreløpig ansett som det sterkeste kortet til å ta over som Høyre-leder den dagen også Solberg kaster kortene, men Sanners retrett kan gjøre at kortene blir stokket på nytt.
Høyre kan selvsagt gå for Ap-varianten, modellert etter valget av Bjørnar Skjæran, hvor man velger en nestleder som åpenbart ikke er en fremtidig leder eller statsminister, men som er valgt for å representere en del av partiet. De kan også gå for en kandidat som kan være en reell utfordrer til Bru, slik som Henrik Asheim eller Ine Marie Eriksen Søreide, selv om sistnevnte ikke har vist noe særlig interesse for de høyeste vervene i Høyre.
Dersom Høyre velger en fløykandidat, er Tina Bru Høyres neste leder. Dersom de derimot velger en kronregent, er valget åpent.
Det er ingenting som tyder på at Høyre er på vei full fart inn i et retningsvalg, der en joker kan mobilisere et flertall bak seg på et landsmøte. Den neste lederen av Høyre blir ikke en utfordrer til Solberg eller en representant for en annen politisk retning, det blir en videreføring av dagens linje.
Tina Bru og de andre aktuelle nestlederkandidatene, med Henrik Asheim som forhåndsfavoritt, er mest sannsynlig ingen tydelige utfordrere til Solberg, og etter alt å dømme virker deres politikkutviklende utspill som avklart med ledelsen heller enn en opposisjon mot den.
Det er gode grunner til å følge med på hva som skjer i Høyre for tiden. Partiets neste leder og landets neste statsminister kan avgjøres i løpet av noen få uker.
Innlegget var publisert i Dagbladet 19. januar 2022.
Relatert
Sylvi Listhaug blir statsminister
Får vi et nytt politisk landskap?
Høyre kan lære av Kristelig Folkeparti
Ulstein og KrF har gjort mye riktig
Fortsatt borgerlig samling?
