Gir eller tar staten frihet?

Flere trossamfunn risikerer å miste statsstøtten, har vi kunnet lese i Vårt Land de siste ukene. Men hva står egentlig på spill? Gir staten enkeltmennesker mer frihet ved dette, eller innskrenker den friheten?

Eilev Hegstad

Publisert: 18. april 2025

«Mener BCC bryter loven – kan miste statstilskuddet» var nylig en overskrift i Vårt Land. Dette føyer seg inn i en rekke av saker der staten truer med å frata trossamfunn støtten. Saken mot Jehovas vitner, som staten tapte i lagmannsretten, er den best kjente, men nå risikerer også Brunstad Christian Church å miste statsstøtten. Staten strammer skruen.

Liberale dilemma

Fellesskap som familier, frivillige organisasjoner og trossamfunn kan både være frigjørende og undertrykkende. De gir enkeltmennesker mulighet til å leve livene slik de selv ønsker, men det kan også skje diskriminering og maktmisbruk. Derfor er det noen ganger helt riktig at staten griper inn for å sikre enkeltmenneskers frihet. Men det er alt for lite bevissthet om at statens handlinger mot disse fellesskapene også kan føre til at friheten blir mindre. Utviklingen vi ser på tros- og livssynsfeltet gir grunn til å tenke gjennom sammenhengene mellom frihet, ufrihet, ensretting og mangfold.

Dype overbevisninger

Gode hensikter kan fort slå feil, når kun det som defineres som «godt» i statens øyne fører til frihet. De som opplever statens sanksjoner kan imidlertid føle at staten innskrenker deres frihet. Dette er spesielt relevant for trossamfunnene, fordi det er nettopp der mange finner rom til å leve radikalt annerledes liv, basert på dype overbevisninger.

Liberale er opptatt av at staten skal være livssynsnøytral, slik at individene kan velge å leve livene sine slik de vil. Da må staten være forsiktig med å gripe inn i trossamfunnenes indre anliggender, fordi det kan hindre frihet. Det er i hvert fall verdt å reflektere rundt om vi har funnet den riktige balansen i dette liberale dilemmaet.

Teksten er publisert i Vårt Land 16.4.2025.