Utdatert om høyrebølgen blant unge
Høyrebølgen blant de unge er reell, men den kom etter forrige stortingsvalg. Spørsmålet er hvor varig den er.
Publisert: 16. april 2025
To forskere ved Institutt for samfunnsforskning, Stine Hesstvedt og Sara Seehuus, skrev for noen uker siden i Dagens Næringsliv om høyrebølgen blant dagens unge. De har to hovedpoenger: De finner ingen tegn til en høyrebølge blant de yngste velgerne i 2021, og de avviser at unge menn er blitt mer skeptiske til likestilling.
Denne analysen kan tilsynelatende fremstå motstrøms, gitt alt som er sagt og skrevet om «blå ungdom» de siste årene – både i Norge og Europa. Men de to forskerne snakker om epler der andre snakker om pærer.
Analysen er nemlig utdatert. Den ser på tall fra før vi så noen som helst tegn til en høyrebølge i Norge.
Forskerne benytter seg av tall fra stortingsvalget i 2021. Da var det ingen høyrebølge, hverken blant unge eller i befolkningen for øvrig. Det er først senere, gjennom skolevalg, lokalvalg og ulike holdnings-undersøkelser – at endringene har kommet frem.
Analysen trenger med andre ord en oppdatering. Det finnes rikelig med data etter 2021 om hva som er i bevegelse blant unge velgere i Norge.
Høyrebølgen var sterkere i lokalvalget enn den var i skolevalget.
En utbredt oppfatning om høyrebølgen er at den var på sitt sterkeste ved skolevalget i 2023. Det er feil. Tall fra velgerundersøkelsen til SSB viser at høyrebølgen var betydelig større blant de aller yngste velgerne, de mellom 18 og 19 år, ved lokalvalget samme år.
Blant de aller yngste velgerne var Fremskrittspartiet og Høyre jevnstore, og samlet var de større enn alle de andre partiene til sammen:
Kjønnsforskjellene i stemmegivning blant unge er store.
Det mye omtalte «kjønnsgapet» er også tydelig blant unge velgere. Det har alltid vært et visst skille i stemmegivning mellom kvinner og menn, og det begynte for alvor å gjøre seg gjeldende på 1980-tallet. I dag er det spesielt markant i oppslutningen om Fremskrittspartiet og SV. Også i Arbeiderpartiet og Miljøpartiet de Grønne er det betydelig avstand mellom velgerne.
Kjønnsgapet viser seg også om vi ser på hvordan de unge plasserer seg selv langs høyre-venstre-aksen. Med utgangspunkt i skolevalget kan vi se at norske elever i 2023 var på sitt mest høyrevridde siden 1989. Guttene er langt mer høyrevridd enn jentene, som stort sett plasserer seg i sentrum av høyre-venstre-skalaen.
Synet på likestilling er i endring.
Det er blitt hevdet at unge gutter er reaksjonære og ser på likestilling som et nullsumspill. Fullt så enkelt er det ikke.
Det vi vet, blant annet fra skolevalgsundersøkelsen, er at hver tredje mannlige ungdomsskoleelev mener at likestillingen er ført langt nok. Over 70 prosent av jentene mener den bør «føres videre».
Synet på likestilling er med andre ord polarisert, både mellom kjønn og mellom generasjonene. Tall fra CORE – senter for likestillingsforskning viser at det er stor avstand mellom yngre og eldre menn, noe som kan henge sammen med at de unge er oppvokst i mer eller mindre likestilte samfunn. Det kan bety at de ikke er skeptiske til likestilling som konsept, men til at likestillingspolitikken skal føres videre som før, uten at den oppdateres til et endret samfunn.
Høyrebølgen blant unge er reell. Det er også tydelig at de unge er mer skeptiske til å fortsette med samme likestillingspolitikk som før, enn det eldre generasjoner er.
Det store spørsmålet er hvor sterk og varig høyrebølgen er.
Andre undersøkelser, som Norsk Monitor fra Ipsos, viser at nordmenn generelt har beveget seg i retning av mer tradisjonelle verdier de siste årene. Ipsos har faktisk ikke målt en så sterk dreining i konservativ retning noen gang tidligere. Trenden er tydeligst blant de unge. Det samme gjenspeiles i European Social Surveys og Opinions Ung 2025-rapport.
Den konservative dreiningen blant unge er ikke til å ta feil av. Den viser seg både i holdningsendringer og i nye politiske preferanser. Stortingsvalget i 2025 vil vise om den blå bølgen ebber ut, eller om den fortsetter å skylle inn i norsk politikk.
Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 14. april 2025.





