Erfaring
En konservativ innser at individet ikke er seg selv nok og at vi har bedre mulighet til å gjøre samfunnet bedre når vi lytter til andres erfaringer. Likevel kan erfaring som begrep, og hva som legges i det, være forskjellig. Lars Gauden-Kolbeinstveit i Minerva.
Publisert: 8. oktober 2016
Filosofen
Den britiske filosofen Roger Scruton skriver mye om tradisjoner. Tradisjoner er en form for sosial og historisk kunnskap som viser at vi er avhengig av andres erfaring. Bare tenk på språket vårt, musikk og den teknologiske utviklingen. I innledningen til sin antologi om konservatisme skriver Henrik Syse og Torbjørn Røe Isaksen at menneskelige samfunn bygger på erfaring som er større enn den enkelte kan inneha. Konservative verdsetter institusjoner som har overlevd over tid, og motsetter seg raske endringer, fordi vi antar at noen andre før oss har erfart at det vi har, fungerer. En konservativ innser at individet ikke er seg selv nok og at vi har bedre mulighet til å gjøre samfunnet bedre når vi lytter til andres erfaringer. Likevel kan erfaring som begrep, og hva som legges i det, være forskjellig.
Jeg skriver kan, fordi erfaring også kan virke hemmende og pasifiserende. Det er en konservativ dyd å lytte til eldres erfaring, men vel så viktig som at eldre har mer erfaring enn yngre, er hvordan de eldre forholder seg til det de erfarer. Jens Bjørneboes «Ti bud til en ung mann som vil frem i verden» bygger, hvis diktet skal tolkes bokstavelig, på en kynisk tilnærming til den verdenen som erfares. Jo eldre man blir, jo mer erfarer man at det andre budet, «Tenk alltid på hva folk vil si. Og ta den sterkestes parti.», kan ha noe for seg. Vi konservative har erkjent at verden kan være brutal. Samtidig erfarer vi at det er noen verdier det gir mening å ivareta, og at det ofte ikke rimer med å ta den sterkestes parti. Erfaringer må kobles til et sett verdier hvis de skal gis moralsk legitimitet som rettesnor. Bjørneboes ti bud er ikke knyttet til etiske verdier. Budene kan også virke hemmende fordi unge (konservative) mennesker som ønsker å rette opp urett eller «forandre for å bevare», møter autoritær motstand.
Grovt sagt kan erfarne mennesker deles i to typer. Den ene er styrt av verdier. De har erfart at makt noen ganger i praksis kan trumfe rett, men har ikke resignert. De bruker sin erfaring til å hjelpe unge mennesker å sondere terrenget og tenke gjennom konsekvenser av ulike typer valg. De anerkjenner den unges pågangsmot, men viser til erfaringer om hva som kan gå galt når mot blir til overmot. De snakker med de unge fremfor til de unge, for å bruke en gammel, men erfaringsmessig, ikke oppbrukt frase.
Den andre typen har den samme resignerte innstillingen som vi finner i Bjørneboes dikt. Det skal sies at Bjørneboe nok mente å kritisere denne måten å tenke på – nettopp fordi det er en normløs tilnærming til erfaring som beskrives. En god far sier: «Du har rett, sønnen min, men du får ikke rett om du benytter for sterke ord og går for fort frem.» En dårlig far sier: «Du har rett, sønnen min, men du får det ikke. Gi deg – søk lykken.» Så skjenker han Bjørneboe en vennlig tanke.
Teksten ble publisert i Minerva 03-2016.
Relatert
Brev 1: Om borgerlighet
Ketil Solvik-Olsen til Civita
Det konservative partiet i Storbritannia kan snart være historie
MAGA-bevegelsens «sado-konservatisme»
Liberale trenger også konservative
