Ideer

Etikk og politikk

Liberalismen er ikke en komplett teori om frihet, bare om dens politiske aspekter. Det liberale frihetsbegrepet angir politikkens og rettens grenser, ikke etikkens. Vi har en lovlig adgang til å utføre en rekke umoralske handlinger, men handlingene er like fullt umoralske. Derfor kan man med god grunn fordømme en rekke handlinger moralsk uten at man av den grunn mener at de bør forbys, skriver Lars Svendsen i DN.

Lars Fr. H. Svendsen

Publisert: 14. juli 2012

Av Lars Fr. H. Svendsen, professor i filosofi, Universitetet i Bergen og Civita

I et svarinnlegg i DN 10. juli til min kronikk 7. juli argumenterer Eskil Skjeldal for at den liberale analysen av frihet er utilstrekkelig fordi den ikke ivaretar alle relevante etiske hensyn. I en viss forstand er dette opplagt korrekt, men samtidig plasserer Skjeldal seg på siden av debatten.

Liberalismen er ikke en komplett teori om frihet, bare om dens politiske aspekter. Det liberale frihetsbegrepet angir politikkens og rettens grenser, ikke etikkens. Samtidig insisterer liberalismen på nødvendigheten av å skjelne mellom disse grensene. Rettens grenser bør være videre enn moralens. Det innebærer at vi har en lovlig adgang til å utføre en rekke umoralske handlinger, men handlingene er like fullt umoralske. Derfor kan man med god grunn fordømme en rekke handlinger moralsk uten at man av den grunn mener at de bør forbys.

Derav følger også at den politiske analysen av frihet må suppleres med en etisk, og dette er praktisk talt alle sentrale tenkere i den liberale tradisjonen fullstendig innforstått med. Derfor har også mange av dem utviklet egne etiske teorier om normative krav som ikke er, og heller ikke bør være, gjenstand for rettslig regulering.

Skjeldal konkluderer med at legaliseringsdebatten ”ikke bare er en diskusjon om forbud”, men det er akkurat det den er. Selvfølgelig finnes det også andre viktige debatter, blant annet om hvilket moralsk ansvar vi har for oss selv og hverandre, men legaliseringsdebatten handler ene og alene om rettens og politikkens grenser.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 14.7.12.

Relatert

Skjalg Stokke HougenTorkel BrekkeMathilde Fasting

Brev 1: Om borgerlighet

Første brev i serien «Jakten på det borgerlige».

LiberalismeKonservatismeIdeer

Kristin Clemet

Behovet for dødshjelp kan bli mindre

Jeg synes at det er ett argument, som tilhengerne bruker, som er særlig problematisk.

Bioteknologi og etikkDemokrati og rettigheter

Ketil Solvik-Olsen til Civita

Vi er veldig glade for å ha fått Ketil på laget. Med sin utdanning og omfattende erfaring fra politikk og næringsliv kan han bidra svært bredt til Civitas virksomhet, sier leder i Civita, Kristin Clemet.

Ideer

Lars Peder Nordbakken

Det konservative partiet i Storbritannia kan snart være historie

Det ser ikke ut til at det konservative partiet vil komme seg ut av dødsdansen det nå har viklet seg selv inn i. Sjansene for at partiet vil overleve et revolusjonært regimeskifte er minimale.

KonservatismePolitikk og samfunnInternasjonalt

Lars Fr. H. Svendsen

MAGA-bevegelsens «sado-konservatisme»

Hvordan skal vi forstå den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt USA det siste tiåret, og den indre jubel som råder hos bevegelsens tilhengere?

KonservatismeUSA

Skjalg Stokke Hougen

Liberale trenger også konservative

Bård Larsen har rett i at konservatisme uten liberalisme kan være farlig. Men liberalisme uten konservatisme kan også bære galt av sted.

IdeerKonservatismeLiberalisme