Ivar Hippes villedende forestillinger om Mont Pelerin Society
I sitt innlegg i Dagsavisen 16. september fremsetter journalist og forfatter Ivar Hippe en serie udokumenterte påstander og eventyrlige karakteristikker av det internasjonale nettverket av liberale tenkere som siden starten i 1947 har gått under navnet Mont Pelerin Society (MPS).
Publisert: 23. september 2022
Påstandene og beskrivelsene lyder som et ekko fra Hippes bok fra 2021, Korstoget mot velferdsstaten.
Formålet bak MPS har helt siden 1947 vært å skape en internasjonal arena, i form av årlige møter innenfor en akademisk ramme, for en tverrfaglig diskusjon om liberalismens utfordringer, muligheter og innhold – i møte med en verden i forandring.
For å muliggjøre en kritisk-konstruktiv dialog og diskusjoner innenfor en bred liberal idétradisjon ble grunnleggerne, med initiativtageren og nobelprisvinneren F.A. Hayek i spissen, i sin tid enige om å forbeholde møtene til kun medlemmer av nettverket. Kun enkeltpersoner som kunne vise til et ekte samfunnsengasjement, inspirert av liberale verdier, og som kunne vise til relevante publikasjoner på et akademisk nivå ble ansett som egnet for medlemskap.
For å sikre nettverkets uavhengighet ble det vedtektsfestet at nettverket aldri skal ha noen felles politiske meninger, eller alliere seg med bestemte partier eller organiserte interesser. Ingen enkeltpersoner kan derfor uttale seg på vegne av et nettverk som MPS, hvilket meg bekjent heller ingen har forsøkt å gjøre. I Hippes artikkel formidles likevel en gjennomgående antydning om det stikk motsatte.
I Hippes tekst skinner det tydelig gjennom at han er ute etter å formidle et vrengebilde av MPS. Bak sterkt ladede og forledende begreper som «toppmøte for idékrigere», «verdens største nettverk av samfunnspåvirkere», «skapere av idéklimaet for Thatcher og Reagan», «erklærte mål har vært langsiktig infiltrering av nye ideer» og «Mont Pelerin Society kjemper for….» osv., blir leserne trukket inn på et konspiratorisk spor som ikke stemmer med virkeligheten.
Det blir noe mer virkelighetsnært når Hippe går inn på enkeltpersoner, som er eller har vært fremtredende medlemmer. Men her begår Hippe to grove feil. For det første foretar han et skjevt og selektivt utvalg av personer. Selv innenfor dette selektive utvalget faller Hippe for sitt eget knep når han antyder en form for strømlinjeformet fellesmening, både hva gjelder syn på fagforeninger, velferdsstat, Trump eller «utilslørt politikerforakt». Det interessante med MPS-møtene, er imidlertid at de åpner for en diskusjon mellom ulike syn innenfor den brede liberalismen.
Hippes fortelling er på sitt mest absurde når han forsøker å innbille leseren at det nært forestående møtet i MPS i Oslo, som for øvrig jeg er hovedansvarlig for, kommer til å bli preget av «en radikal form for markedsliberalisme» og «politikerforakt». Heldigvis kan hvem som helst sjekke hva som i virkeligheten står på programmet (mpsoslo.org). Der ligger programmets hovedtema, alle enkelttemaer, navn og presentasjon av alle foredragsholdere, samt titlene på den enkelte foredragsholders innlegg åpent tilgjengelig for alle.
Programmet har en helt annen liberal profil enn den Hippe formidler i sitt vrengebilde. Det dreier seg blant annet om forsvar for den liberale verdensorden, det liberale demokratiet, utvikling av verdenshandelen, motstand mot populisme (både til høyre og venstre) og reformer av markedsøkonomiens rammebetingelser, blant annet i møtet med klimautfordringene.
Hippe er tilsynelatende like opprørt over fenomenet Donald Trump som jeg selv og mine kolleger i Civita er. Da bør han også holde seg for god til å konkurrere med Trump i kunsten å formidle vrengebilder av virkeligheten, attpåtil med en temmelig aggressiv språkbruk.
En forkortet versjon av artikkelen er på trykk i Dagsavisen 23.9.2022.
Artikkelforfatteren er leder av Mont Pelerin Societys 75-års jubileumsmøte i Oslo 4.-8. oktober under hovedtemaet Liberal Institutions and International Order – renewing the infrastructure of liberty.
Relatert
Brev 1: Om borgerlighet
Ketil Solvik-Olsen til Civita
Det konservative partiet i Storbritannia kan snart være historie
MAGA-bevegelsens «sado-konservatisme»
Liberale trenger også konservative
