Replikk til Toje
Dessverre svarer ikke Toje på de konkrete spørsmålene jeg reiste om hvilke idealister han hadde i tankene, som har rotet ting til for Vesten, og hvorfor han selv systematisk bruker merkelappen «liberal» om de som har rotet det til, skriver Lars Peder Nordbakken.
Publisert: 1. september 2018
Takk til Asle Toje for hans svar på mitt tidligere kritiske innlegg. Dessverre svarer ikke Toje på de konkrete spørsmålene jeg reiste om hvilke idealister han hadde i tankene, som har rotet ting til for Vesten, og hvorfor han selv systematisk bruker merkelappen «liberal» om de som har rotet det til.
Jeg kunne ønsket meg en reell diskusjon med Toje om disse interessante temaene, og la meg kort gjengi dem her:
Toje avfeier min utfordring om å klargjøre hva han mener med «liberal» ved å påstå at jeg ikke henviser til noe Toje selv har skrevet, samt ved å påstå at jeg mener at «liberalismen (skal) ha æren for alt og ansvaret for intet».
Men ingen av delene stemmer. Jeg viste både til Tojes bok og artikkel, og som det fremgår både av min artikkel i Minerva og annet som jeg har skrevet, har jeg en konstruktiv, men også kritisk holdning til liberalisme.
Toje ønsker ikke selv å klargjøre hva han mener med «liberal», men viser i stedet til at meningsinnholdet i ordet «liberal» er endret, og at begrepets konnotasjoner har endret seg fra det positive til det negative.
Men mitt spørsmål var altså hva Toje selv legger i ordet «liberal», som han tross alt bruker ganske mye. Toje viser i stedet til tidsskriftet The Economist, siden dette tidsskriftet, ifølge han, er en «fanebærer for en spesifikk liberalisme som nå sliter, altså vår tids liberalisme.» Toje gjengir blant annet et sitat fra en lederartikkel fra 4. august som introduserer en ny artikkelserie om liberale tenkere. Men han unnlater å formidle selve hovedpoenget i lederartikkelen, nemlig appellen om å argumentere for en aktiv og nytenkende liberalisme. Det er for øvrig en liberalisme som ikke er helt ulik den liberalismen jeg selv forfekter.
Det er selvsagt ikke riktig at jeg avskriver John Stuart Mill som viktig liberal tenker. Det er heller ikke riktig, som Toje skriver, at jeg ikke er interessert i å lese David Goodharts artikkel Why I left my liberal London tribe, eller hans egne bøker. Jeg har selvsagt lest både Goodharts artikkel og Tojes bok Jernburet – liberalismens krise. Det fremkom også av artikkelen min i Minerva.
Og bare for å ha det sagt: Siden Toje er «bindestrekløs konservativ», så er det sikkert ingen overraskelse at jeg også er bindestrekløs – men liberal. Jeg inviterer med glede Toje til å lese det jeg har skrevet om hva jeg forstår med det å være liberal. Han kan til og med få et eksemplar av boken Liberale tenkere for vår tid.
Artikkelen er publisert hos Minerva 30.8.18.
Relatert
Brev 1: Om borgerlighet
Ketil Solvik-Olsen til Civita
Det konservative partiet i Storbritannia kan snart være historie
MAGA-bevegelsens «sado-konservatisme»
Liberale trenger også konservative
