The Capitalist Manifesto: et unikt forsvar for frihet og kapitalisme
Publisert: 6. februar 2006
Selv i et selskap som består av klassikere som Smiths The Wealth of Nations, Mises´ Human Action og Ayn Rands Capitalism: The Unknown Ideal, er Andrew Bernsteins The Capitalist Manifesto unik. Det som gjør at boken skiller seg ut er det som er beskrevet i undertittelen: «The historic, economic and philosophic case for laissez-faire». På ca 500 sider blir alle disse tre fagfeltene gjennomgått, og det vises entydig at kun full individuell frihet og et helt fritt marked kan gi et velstående og harmonisk samfunn.
anmeldt av Vegard Martinsen
Bernstein, som er professor i filosofi og tilknyttet The Ayn Rand Institute, forstår viktigheten av integrasjon: alt må sees i sammenheng. I motsetning til nesten alle som tidligere har skrevet om viktigheten av og verdien av frihet, legger han vekt ikke bare på at kapitalismen fører til velstand, han forklarer også hvorfor frihet er viktig for mennesket, og at historien viser at i perioder med stor frihet har denne friheten vært årsaken til at det er blitt velstand.
The Capitalist Manifesto er spesielt god når epokene før og etter kapitalismens gjennombrudd analyseres. Boken viser at den nye friheten førte til en kolossal oppblomstring av alle typer oppfinnelser; det at det var mulig å skape nye produkter og tjenester, skaffe kapital, og sette produktene/tjenestene i produksjon uten å måtte innhente tillatelser og økonomisk støtte fra et kolossalt byråkrati, førte til et enormt frislipp av kreativitet og oppfinnsomhet. Dette hang også intimt sammen med muligheten til å tjene penger for seg selv uten å risikere at staten konfiskerte deler av fortjenesten.
Bernstein forteller i detalj om entreprenører i det frieste samfunn som historien hadde sett: USA fra borgerkrigens slutt og til ca 1930: folk som George Eastman, Cornelius Vanderbilt, George Westinghouse, John D. Rockefeller var både oppfinnere, entreprenører og kapitalister: de skapte produkter og satte i gang virksomheter som både gjorde det mulig for folk å skaffe seg produkter som gjorde deres liv bedre, og som skapte et stort antall lønnsomme arbeidsplasser. Bernstein viser i detalj at den allmenne velstand dermed økte; siden disse fabrikkene trengte dyktige ansatte, måtte eierne by opp lønningene og bedre arbeidsbetingelsene. De ansatte ønsket også å tjene bedre, og måtte derfor utvikle seg ved å skaffe seg nye kunnskaper og lære seg nye ferdigheter som gjorde dem mer produktive og dermed mer verdifulle på arbeidsmarkedet. Velstandsøkningen som kapitalismen ga den vanlige amerikaner var unik i historien.
Mht den økonomiske begrunnelsen for frihet gir Bernstein en essensialisert fremstilling av økonomers begrunnelse for full frihandel og et helt fritt marked. I den filosofiske delen legger Bernstein vekt på rasjonell egoisme, en etikk som hevder at man bør handle slik at man selv virkelig tjener på det på lang sikt. Ifølge denne etikken går veien til et godt liv gjennom det å skape verdier, dvs. å drive produktiv virksomhet. Mer fundamentalt er det poeng at mennesket bør være rasjonelt: det bør handle kun på basis av kunnskap fremskaffet med utgangspunkt i observerbare fakta og analyse og integrasjon av dette i samsvar med logikkens lover. Det er denne metoden som gjør det mulig for Bernstein i denne boken å gi et så integrert, velbegrunnet og helhetlig forsvar for individets frihet. I dag, hvor individets frihet og kapitalismen er under angrep fra alle hold, er professor Bernsteins bok det beste forsvar.
Relatert
Brev 1: Om borgerlighet
Ketil Solvik-Olsen til Civita
Det konservative partiet i Storbritannia kan snart være historie
MAGA-bevegelsens «sado-konservatisme»
Liberale trenger også konservative
