Krise for samfunnets sårbare

Venstresiden kaller det en gledens dag når de nå får avviklet fritt behandlingsvalg. Når regjeringen avvikler fritt behandlingsvalg, mister pasienter mulighet til å bestemme selv.

Oda Oline Omdal

Publisert: 18. desember 2022

De ideologiske skylappene har tatt overhånd.

Fritt behandlingsvalg gir pasienter rett til å velge mellom offentlige sykehus, private og ideelle som har offentlig godkjenning, uten at pasienten skal betale noe for det. Ledig kapasitet hos private aktører tas i bruk for å redusere ventetid og finne behandling som passer til den enkelte pasient, og staten tar regningen.

Det kan være mange grunner til at en pasient ønsker å benytte seg av en privat tjeneste. For eksempel spesiell kompetanse, kortere reisetid eller kortere ventetid. Uansett årsak, skal ingen politiker stille spørsmål ved noen av dem.

Siden ordningen ble innført i 2015, har rundt 80.000 mennesker benyttet seg av ordningen. Det er pasienter som har opplevd kortere ventetid, raskere behandling, og som har fått mulighet til å velge behandlingssted selv. Fra 2023 er det kun de med størst lommebok, som kan betale selv, som får mulighet til å benytte seg av dette. Det er alt annet enn politikk for vanlige folk, som til nå har kunnet benytte seg av tilbudet gratis. Det er urettferdig, og kan i verste fall føre til at liv går tapt mens folk står i helsekøer.

Innen rusomsorg og psykiske helsetjenester har private tilbud vært både avgjørende og livreddende. Frihet til å velge behandling betyr mest for dem som har aller minst, de gruppene i samfunnet som er mest sårbare.

Ingen kan være spesialist på alt, men hver enkelt kan være spesialist på sitt fagfelt. De private aktørene kan ha større frihet og evne til å tilpasse tilbudet til hver enkelt pasients behov.

For den jenta som har anoreksi og får tilpasset behandlingen til sin situasjon og sine behov, så betyr de noe at hun kan velge.

Og for den rusavhengige som trenger tett oppfølging og jevne samtaler, så betyr de noe at det finnes et mangfold av tilbud, slik at det å vende tilbake til rus ikke er et alternativ etter endt behandling.

En klok mann sa en gang at «har du sett en rusmisbruker, så har du sett én rusmisbruker».

På samme måte som det finnes et mangfold av brukere og pasienter innen rus og psykisk helse, så må det også finnes et mangfold av behandlinger som dekker disse menneskenes ulike behov.

Reduksjon i antall behandlingsplasser betyr lengre helsekøer, lang ventetid og i verste fall menneskeliv som går tapt i helsekøer. Det er uholdbart.

Innlegget er publisert i Fædrelandsvennen 16.12.2022.