Velferdsstaten

Lang tradisjon for velferdsmiks

Kristin Clemet svarer SVs Marian Hussein.

Kristin Clemet

Publisert: 6. september 2023

Norge har lang tradisjon for bruk av offentlige, ideelle og kommersielle leverandører av ulike velferdstjenester, skrev jeg i Aftenposten. 

Det mener Marian Hussein (SV) er feil. Jeg er uenig.

Ideelle organisasjoner la grunnlaget for dagens omfattende velferdsstat. Aktørene går flere hundre år tilbake i tid.

Velferdsstaten er mye yngre. Den begynte å se dagens lys på slutten av 1800-tallet, men den sterke utbyggingen har skjedd etter annen verdenskrig. Særlig på 1970- og 1980-tallet kom flere lovfestede rettigheter, og offentlig sektor har vokst sterkt.

Det har hele tiden vært et betydelig innslag av aktører som også har hatt et fortjenestemotiv. Syketransport og spesialisthelsetjenester kan spores langt tilbake i tid. Barnehager og fastleger er eksempler fra nyere tid.

Forholdet mellom offentlige, ideelle og kommersielle aktører har endret seg etter hvert. Sterk ekspansjon i offentlig ansvar, drift og regulering gjorde at mange ideelle aktører ikke lenger kunne henge med uten å ha en viss størrelse og mer profesjonell drift.

I dag står de private for ca. 20 prosent av det totale tjenestetilbudet, det offentlige for ca. 80 prosent. Andelen kommersielle og ideelle aktører varierer mellom sektorer. Innen barnehage er det mange kommersielle, mens de ideelle gjør seg mest gjeldende når det gjelder sykehjem.

Kommersielle og ideelle aktører kan ha ulike fortrinn, men de har én felles utfordring: Det offentlige stiller så strenge krav til driften for både kvalitet og effektivitet at det er vanskelig å overleve som liten aktør. Men fortsatt er det bare 20 prosent av barna som går i en barnehage som er eid av en av de fem store kjedene.

SV og Rødt har fått gjennomslag for å fase ut alle kommersielle aktører av all velferd. Det vil føre til at vi får et offentlig (nesten-)monopol. Det vil koste mer og føre til mindre innovasjon og lavere kvalitet på de offentlig finansierte velferdstjenestene. Dessverre.

Innlegget er publisert i Aftenposten 4.9.2023.

Relatert

Aslak Versto Storsletten

Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked

Norske velferdstjenester er et resultat av politisk finansiering, styring og regulering.

VelferdsstatenPrivate i velferden

Aslak Versto Storsletten

Feil prioritering i barnehagesektoren

Såkalt gratis barnehage er i vinden. Men det er feil medisin.

Finanspolitikk og offentlige utgifterVelferdstjenesterVelferdsstaten

Kristin Clemet

Trenger vi egentlig ledere?

Offentlige virksomheter strever ofte fordi styring og ansvar er blitt for uklart. Ledere mister handlingsrom fordi systemene rundt dem ikke fungerer godt nok.

VelferdsstatenØkonomi og velferd

Mathilde FastingHege Moen

Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger

Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? Tenk et system hvor Nav skaffer arbeid til alle som ønsker og trenger det, og hvor det alltid lønner seg å arbeide?

Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting

Øystein Olsen

Er sykehuskø uunngåelig?

Behandling skal være veldig kostbart for at ikke en gjennomsnittlig velstående norsk innbygger er villig til å betale for å bli friskmeldt eller få livet vesentlig forlenget.

VelferdstjenesterVelferdsstaten

Per Christiansen

Fedrepermisjon og EØS-retten

BREV nr. 85

Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.

VelferdsstatenEU og EØS