Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
barnehage
istockphoto.com
Velferdsstaten

Regjeringen har et snevert demokratisyn

Regjeringens forslag til endringer i barnehageloven vil svekke private barnehager og familienes valgfrihet.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 3. november 2023

Onsdag 1. november la regjeringen frem forslag til nytt regelverk for private barnehager. 

I forbindelse med fremleggelsen av forslaget ga kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun et intervju til VG hvor inntrykket er at forslaget vil løfte private barnehager. 

Forslagsdokumentet er omfattende, men det er en ting som fremstår klinkende klart: Dette vil svekke de private barnehagene og familienes valgfrihet.

I forslaget ønsker regjeringen å gi kommunene større mulighet til å bestemme finansiering og krav til private barnehager. 

Videre skal kommunene ha styringsrett når det gjelder godkjenning av barnehager, opptak, dimensjonering og kapasitet.

Kommunene skal også få større muligheter til å prioritere ideelle barnehager, fordi regjeringen mener at dette bedre ivaretar et mangfoldig tilbud.

Dette er til dels radikale forslag. Hvorfor regjeringen vil endre så drastisk på noe som i all hovedsak fungerer svært bra, er ikke så lett å få tak på.

Ved barnehageforliket i 2003 ble private barnehager invitert med for å virkeliggjøre målet om full barnehagedekning raskest mulig. 

Private barnehager ble gjennom lovverket økonomisk likestilt med offentlige. 

Det ga en økonomisk trygghet og forutsigbarhet for private aktører, slik at de kunne satse stort på bygging av barnehager av ulike typer. Kommunene bygde også mange nye barnehager. 

Barnehagereformen resulterte relativt kjapt i full barnehagedekning. Det virker å være liten uenighet om at dette ble vellykket.

Beregninger tilsier at kommunene årlig sparer betydelige beløp ved at det er et stort innslag av private aktører sammenlignet med en situasjon der alle barnehager hadde vært offentlig drevet. 

Mye tyder også på at det private innslaget gjør hele sektoren kvalitativt bedre.

Det kan være behov for justeringer i finansieringsopplegget for private barnehager, men suksessen etter barnehageforliket tilsier ikke et behov for fundamentale endringer i barnehagenes rammebetingelser.

Systemet som er bygd opp i Norge, med flere tilbydere av barnehagetjenester, barnehager med flere forskjellige pedagogiske profiler og foreldrenes adgang til å velge barnehage, er trolig viktige årsaker til den svært høye foreldretilfredsheten med norske barnehager.

Mye tyder på at vi har verdens beste barnehagesektor.

Nærhet, renommé og ønsker om at barna skal gå i en barnehage med en bestemt profil er trolig hovedkriteriene foreldrene bruker når de skal velge barnehage. 

Når foreldrene kan velge, og det er flere barnehageleverandører, gir det insentiver til hver enkelt barnehage til å anstrenge seg for stadig å bedre kvaliteten. 

Det gir også insentiver til å utvikle barnehager med spesielle profiler – kristne barnehager, naturbarnehager, idrettsbarnehager og så videre.

Regjeringens forslag går langt i retning av å redusere foreldrenes valgfrihet, redusere antallet tilbydere og redusere tilbydernes insentiver til å anstrenge seg for å gjøre forbedringer. Insentivene til å utvikle ulike profiler på barnehagene ut fra hva foreldrene ønsker, blir også kraftig redusert.

Betydelig økt skjønn ved fastsettelsen av tilskudd, adgang for kommunene til å stille detaljerte krav til driften av private barnehager, adgang for kommunene til å styre kapasiteten og antall godkjente plasser i private barnehager uavhengig av hva foreldrene ønsker.

Dette er alle elementer som trekker i retning av mindre valgfrihet og et mindre variert tilbud.

Det blir langt vanskeligere for private aktører å drive under slike forhold. Endringene som foreslås, vil gjøre det lite økonomisk forutsigbart for private barnehageaktører. Regjeringen foreslår blant annet å avvikle de nasjonale reglene for finansiering av private barnehager.

De færreste private aktører vil kunne leve med at kommuner skjønnsmessig kan endre deres inntekter og sette nye betingelser for driften. 

Private barnehager vil miste forutsigbarheten, fordi de vil bli totalt avhengige av kommunene for å få rett til tilskudd. 

Trolig betyr det en stopp i nyetablering av private barnehager i Norge og nedbygging av eksisterende. For hvem vil investere egen innsats og egne midler med så lite forutsigbare rammevilkår? 

Et nytt flertall i en kommune kan bety totalt endrede rammevilkår for de private barnehagene i kommunen.

Videre kan økt makt til kommunene gå utover foreldrenes innflytelse og valgfrihet, fordi det åpnes for at en kommune kan pålegge en privat barnehage som foretrekkes av foreldrene, å redusere kapasiteten for å fylle opp kapasiteten i en kommunal barnehage. 

Dette står stikk i strid med dagens ordning, hvor det er innbyggerne i kommunen ved valg av barnehage som avgjør hvilke barnehager som overlever.

I prinsippet bør den enkelte familie selv velge det barnehagetilbudet som passer best. Foreldrenes ønsker og interesser bør være det avgjørende. Private barnehager får bare tilskudd for de barnehageplassene som faktisk blir valgt av barnefamiliene. 

Hvis en barnehage ikke blir valgt, må den legges ned. Kommunen bør ikke kunne legge ned private barnehager som familier ønsker, for å holde liv i kommunale barnehager som ikke har nok søkere.

Dette vil over tid føre til et dårligere barnehagetilbud.

Regjeringens forslag hviler dessuten på et snevert demokratisyn, fordi man vil overkjøre det virkelige lokaldemokratiet: Nemlig foreldrene som selv velger barnehage.

Innlegget er publisert i VG 1.11.2023.

Publisert: 2. november 2023
Barnehager Valgfrihet Private velferdsleverandører
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Eldreomsorg, sykehus, sykeseng, pleie, omsorg, velferd, velferdsstat, eldrereform, sykehjemsplass
Aslak Versto Storsletten

Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked

Norske velferdstjenester er et resultat av politisk finansiering, styring og regulering.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Barnesko, sko
Aslak Versto Storsletten

Feil prioritering i barnehagesektoren

Såkalt gratis barnehage er i vinden. Men det er feil medisin.
Finanspolitikk og offentlige utgifterVelferdstjenesterVelferdsstaten
lederskap
Kristin Clemet

Trenger vi egentlig ledere?

Offentlige virksomheter strever ofte fordi styring og ansvar er blitt for uklart. Ledere mister handlingsrom fordi systemene rundt dem ikke fungerer godt nok.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Avkommersialiseringsutvalget, ideelle og private velferdsleverandører, velferd
Mathilde FastingHege Moen

Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger

Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? Tenk et system hvor Nav skaffer arbeid til alle som ønsker og trenger det, og hvor det alltid lønner seg å arbeide?
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Lege, helsevesen, folk, privat vs. offentlig, samarbeid, helsesektor,
Øystein Olsen

Er sykehuskø uunngåelig?

Behandling skal være veldig kostbart for at ikke en gjennomsnittlig velstående norsk innbygger er villig til å betale for å bli friskmeldt eller få livet vesentlig forlenget.
VelferdstjenesterVelferdsstaten
fedrepermisjon barnevogn menn likestilling
Per Christiansen

Fedrepermisjon og EØS-retten

BREV nr. 85

Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.
VelferdsstatenEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo