En ny velferdsmodell – uten fattigdomsfeller og bedre arbeidsinsentiv for de uføre?

Nettavisen har kastet seg inn i en betent velferdsdebatt.

Publisert: 21. november 2023

Nettavisens spaltist Elin Ørjasæter og journalist Stine Slettås Machlar har engasjert seg, med personlige erfaringer og budskap deretter. En felles bekymring er mangel på økonomiske insentiver, og at det ikke alltid lønner seg å arbeide med innvilget ytelse fra NAV.

Begge stiller også spørsmål ved hvordan man avklarer de uføre. Machlar går langt i å si at hun ble uføretrygdet mot sin vilje som 18-åring. Til tross for dette har hun kjempet seg igjennom utdanning og kommet seg i jobb. Nå hevder hun sikkerhetsnettet (innvilget uføretrygd) straffer henne for å jobbe. Hun er i 100 prosent arbeid i dag, og NAV betaler assistenten hennes for timer hun arbeider. Likevel har hun som 100 prosent ufør, ikke rett på AAP eller lønnstilskudd etter et år som sykemeldt. Hun mener innvilget uføretrygd har nektet henne tilgang til andre velferdsytelser som kunne løftet økonomien opp på nivå med andre kollegaer.

Poenget er at, til tross for innvilget 100 prosent uføretrygd, kan flere klare å komme seg tilbake i arbeid med stå-på-vilje og hard jobbing. Machlar mener denne innsatsen bør belønnes deretter.

Vi synes det er leit at Machlar ikke opplever at velferdssystemet er rigget for hennes virkelighet. Derfor synes vi det er på tide at både politikere og NAV ser behovet for å tenke nye tanker, nå som dagens løsninger får såpass mye negativ oppmerksomhet fra alle kanter og politiske retninger.

Hvorfor ned i skyttergravene?

Slik vi ser det, behøver ikke rause velferdsytelser utelukke at det skal lønne seg å arbeide. Tvert imot kan vi trygge og inntektssikre dem som sliter i arbeidslivet. Vi kan sørge for rettferdig omfordeling, og samtidig se til at det lønner seg å arbeide. Men vi tror dette kun vil være mulig hvis velferdssystemet gjennomgår en radikal forenkling, og rigges på en annen måte enn i dag.

Vi trenger en debatt om hvordan avklaring i NAV faktisk gjennomføres

I mediene unngår man å gå inn i de systemtekniske vurderingene som ligger forut for innvilget uføretrygd. Vi etterlyser derfor debatt omkring metodikken som ligger bak avklaring av arbeidsevne. Vår påstand er at den enkeltes evne til å kommunisere nedsatt arbeidsevne til NAV, og til alle aktørene som leverer dokumentasjon i en uføresak, er avgjørende for utfallet. Videre vil de som er både ressurssterke og syke komme seg raskere igjennom avklaringsprosessen, fordi de forstår systemet og kommuniserer det som skal til for å oppnå en foretrukket konklusjon.

Oppstår det uenighet omkring vurdering av arbeidsevnen, vil en ressurssterk bruker kunne bytte både fastlege og behandler. De kan også benytte seg av anledning til å klage. En klage vil som regel få medhold til slutt, dersom pasient og medisinsk støtteapparat insisterer på uførhet. Det kan likevel være at saken først må gå ekstrarunder i behandlings- og/eller avklaringstiltakene hos NAV.

Dessverre ser vi at de minst ressurssterke brukerne av NAV blir stående på langvarig sosialytelse som inntektssikring fordi de mangler rettigheter, ikke evner å forstå seg på avklaringsprosessen, eller de underkommuniserer egne helseutfordringer.

Garantiinntekt med en påbyggingsmodell

I 2020 lanserte vi en skisse for ny velferdsløsning som imøtekommer alle disse utfordringene. Vi har foreslått å innføre en garantiinntekt med en påbyggingsmodell, og ikke borgerlønn som antydet av Ørjasæter. Garantiinntekten i seg selv vil være vilkårsfri og kan benyttes av alle som mangler egen lønnsinntekt. Den kan utløses akutt, og/ eller vedvare så lenge behovet er der, men en maksinntekt avgrenser hvem som får tilgang på utbetaling. Den fraviker dermed fra en borgerlønn, fordi utbetaling ikke vil utløses av de som har økonomi til å klare seg selv. Garantiinntekten i seg selv vil være relativt lav, og er ikke ment til å dekke langvarige utgifter til livsopphold. I stedet vil den tilsvare sosialtjenestens nødhjelp, men kan også være en fleksibel erstatning for kontantstøtten og engangsstønaden.

Påbyggingsløsningen har forenklet vilkårsvurdering for trygdetillegg, hvor man kan bygge på med tillegg og egeninntekt opp mot maksinntekt. En samlet og gradvis avkortningsordning sikrer at det alltid lønner seg å arbeide, uansett timelønn.

Modellen kan dermed gi et tiltrengt økonomisk løft i tøffe tider, også for arbeidere i lavtlønnsyrker som sliter økonomisk. Et eksempel er Ørjasæters kassadame som jobber fullt med lav timelønn. Med denne modellen kan hun utløse noe garantiinntekt når årslønn faller under maksinntekt.

Med en slik løsning vil man også unngå at innvilget utbetaling eller en lønnsøkning, plutselig gir kutt av en annen ytelse. Satsene vil dessuten enkelt kunne justeres opp og ned i henhold til hurtige endringer, som vi så under koronapandemien.

I modellen foreslår vi dessuten et sosialt trygdetillegg som baserer seg på dokumenterte utfordringer i oppveksten og manglende bestått skolegang. Man behøver altså ikke peke på sykdom med behandlingsbehov for å kvalifisere til dette uføretillegget. På den måten motvirker vi medikalisering av sosiale problemer, og erkjenner de jobbutfordringene dagens sosialklienter sliter med, og sørger for at utenforskapet og en økende fattigdom tas på alvor.

Innlegget er publisert i Nettavisen 19.11.2023.

Publisert: 21. november 2023