Avgift på private helseforsikringer er ingen magisk løsning
Så lenge det er huller i det offentlige helsevesenet, vil ikke slike forsikringer bli mindre attraktivt – snarere tvert imot.
Publisert: 20. juli 2024
I Klassekampen 15. juli krever SV og Fagforbundet at regjeringen følger opp løftet om en avgift på private helseforsikringer. Dette vil gjøre slike forsikringer «mindre lukrativt», hevder SV. Intuitivt fremstår dette som riktig. Men vi er villige til å betale mye for å ha god helse. Så lenge det er huller i det offentlige helsevesenet, vil ikke slike forsikringer bli mindre attraktivt – snarere tvert imot.
Danmark, som ligger før oss i tid når det gjelder utbredelsen av private helseforsikringer, gir en klar indikasjon på det. Danmark har en velferdsmodell som ligner på den norske. Offentlig sektor er stor, og velferdstjenestene finansieres i stor grad over skatteseddelen. Befolkningen er bare litt større enn den er i Norge.
Som i Norge, er de fleste dansker forsikret gjennom arbeidsgiver. Det største enkeltstående området for helseforsikringer er ytelser relatert til fysikalsk behandling, altså fysioterapeut/kiropraktor, som det også er i Norge. Mye av veksten de senere årene i Danmark skyldes økt bruk av psykolog og psykiater. Denne bruken er også økende i Norge.
Økningen i private helseforsikringer har gått jevnt oppover i Danmark de siste 20 årene. Antallet forsikrede steg fra 1,3 millioner i 2011 til 1,8 millioner 2015 – dette tilsvarer en økning på 35 prosent. Dette er verdt å merke seg.
Før 2012 hadde nemlig danskene skattefritaksmuligheter for privat helseforsikring. Da myndighetene i 2012 valgte å oppheve disse skattefritakene, skapte det en forventing om at økningen i private helseforsikringer ville avta. Men det har den altså ikke gjort. Danskenes vilje til å tegne helseforsikringer har bare fortsatt å øke. I 2022 hadde om lag 2,7 millioner dansker en privat helseforsikring.
Det kan fremstå som paradoksalt at stadig flere dansker er villige til å tegne privat helseforsikring når de har en velferdsmodell som ligner på den norske. Men utviklingen viser hvor høyt private helseforsikringer verdsettes i vårt naboland.
Det er liten grunn til å tro at betalingsviljen for egen helse er lavere i Norge. Så lenge manglene og køene i det norske helsevesenet vedvarer, er det derfor grunn til å forvente en tilsvarende utvikling i Norge – selv om regjeringen og SV skulle tre enda en ny avgift nedover hodet på det norske folk.
Teksten er publisert i Klassekampen 18.7.2024.
Relatert
Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked
Feil prioritering i barnehagesektoren
Trenger vi egentlig ledere?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Er sykehuskø uunngåelig?
Fedrepermisjon og EØS-retten
Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.