BSU-ordningen bør avvikles
I budsjettet for neste år foreslår Regjeringen å øke BSU-fradraget til 200.000. Til tross for at DNB-sjef Rune Bjerke støtter endringen, burde vi heller gått i motsatt retning, skriver Eirik Løkke i Aftenposten: Det er som kjent lettere å organisere særinteresser enn allmenninteressen. BSU-ordningen er intet unntak.
Publisert: 21. november 2013
Av Eirik Løkke, rådgiver i Civita.
I budsjettet for neste år foreslår Regjeringen å øke BSU-fradraget til 200.000. Til tross for at DNB-sjef Rune Bjerke støtter endringen (Aftenposten 18. november), burde vi heller gått i motsatt retning.
La meg kort begrunne hvorfor. En av de store fordelene ved det norske skattesystemet er at det er lite komplisert med få fradragsmuligheter. Men helt perfekt er det ikke. Ulike fradrag gjenspeiler ulike særinteresser. Disse fradragene er hver for seg ikke et stort problem, men samlet sett utgjør de en utfordring for helheten i skattesystemet. Dersom det er rom for skattelettelser, bør de komme alle til gode – ikke særskilte grupper.
Et siste argument er at BSU-ordningen i mindre grad benyttes av dem med lav inntekt. Disse vil antagelig ha best nytte av generelle skattelettelser (bunnfradrag).
Det er selvsagt politikkens oppgave å prioritere. Baksiden av medaljen er at det sjelden blir forklart hvem som skal betale. Det er som kjent lettere å organisere særinteresser enn allmenninteressen. BSU-ordningen er intet unntak.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 21.11.13.
Relatert
Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked
Feil prioritering i barnehagesektoren
Trenger vi egentlig ledere?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Er sykehuskø uunngåelig?
Fedrepermisjon og EØS-retten
Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.