Helsekøene til himmels?

De rød-grønne kneblet avtalespesialistene. De blå-blå lovet å løsne grepet. Men blir helseministerens siste forslag gjennomført vil avtalespesialistene snart bruke like mye tid på administrative oppgaver som sykehuslegene. Helsekøene kan gå til himmels, skriver Mathilde Fasting og Anne Beth Moslet i VG.

Mathilde Fasting

Publisert: 21. april 2015

Av Mathilde Fasting, Civita og Anne Beth Moslet, redaktør www.helsekøen.no

Helsekøene har aldri vært lenger. 278 000 pasienter venter, 250 000 av dem på poliklinikk eller dagkirurgi. Bare 11 000 pasienter venter på innleggelse. De siste tiårene har ingen regjering vært i stand til å redusere køene. Samtidig har helsebyråkratiet økt, og ressursene vi bruker på helse og omsorg over statsbudsjettet nærmer seg 300 mrd. kroner, noe som er nest høyest per innbygger i hele OECD.

Det er imidlertid ikke umulig å redusere helsekøene. En god løsning ville være å øke bruken av avtalespesialister – privatpraktiserende leger med avtale med det offentlige, som utfører behandlinger og dagkirurgiske operasjoner i egne klinikker. Det vil på sikt bli mer effektivt og billigere.

For 15 måneder siden nedsatte helseminister Bent Høie en dialoggruppe med blant annet representanter fra Den norske legeforening og Helsedirektoratet, som skulle se på hvordan man kunne øke antall hjemler for og bruk av avtalespesialister i helsevesenet. Det lovet godt.

20. mars la Høie frem et ”sluttdokument fra dialoggruppen”. Dialogen hadde dessverre endt med flere administrative oppgaver; rapporteringer og registreringer av ventelister og fristbrudd. Både avtalespesialister og sykehusleger pålegges dermed flere administrative oppgaver, i stedet for at tid og ressurser frigjøres til pasientbehandling. Resultatet blir neppe reduserte helsekøer, men heller at avtalespesialistene snart bruker like mye tid på administrative oppgaver som sykehuslegene gjør. Det er et paradoks, når helsekøene aldri har vært lenger.

For å drive operativ pasientbehandling, må avtalespesialistene få en betaling for operasjonene som er i samsvar med hva de koster. Den offentlige refusjonen som avtalespesialistene mottar i dag, er langt mindre enn hva det koster å gjennomføre ulike behandlinger. Til tross for at moderne medisinsk-teknologisk utvikling har gjort det mulig å gjennomføre stadig flere operasjoner og inngrep dagkirurgisk, uten at pasienten må legges inn på sykehus, er det fremdeles sykehusene som i stor grad gjennomfører dagkirurgiske inngrep. Et viktig grep for å redusere helsekøene er derfor å øke antall avtalespesialister og gi regningssvarende takster. Dette vil også føre til at flere spesialister vil ønske å søke seg ut i avtalepraksis, fordi de også der kan få bruke sin operasjonskompetanse.

Antall årsverk for avtalespesialister har stått stille på ca. 730 i årevis, mens antall årsverk for sykehusleger har økt til 12 085. Denne skjevdelingen er nå uhensiktsmessig, fordi de fleste behandlingene kan gjøres poliklinisk eller dagkirurgisk i avtalepraksis utenfor sykehus. Bare fem prosent av spesialistlegeårsverkene er i private avtalepraksiser, til tross for at private spesialistpraksiser er mer effektive enn sykehusenes poliklinikker. Effektiviteten skyldes avtalespesialistenes selvstendighet og autonomi. Det å styre avtalepraksis inn i en mer formalisert samarbeidsmodell etter offentlige sykehus-logikk og -logistikk, vil verken gi en effektiv praksismodell eller redusere helsekøene.

Snarere bør det oppmuntres til en kraftig økning i bruken av avtalespesialister. Kirurgitakstene for grå stær-operasjoner viser at det fungerer. Takstene er regningssvarende og har ført til at ingen lenger står i operasjonskø for slike inngrep. Det er i dag eksempler på at sykehusenes øyeavdelinger kan flyttes ut i avtalepraksis. Hamar Øyelegesenter er en slik moderne avtalepraksis som for lengst har erstattet øyeavdelingen på Hamar Sykehus. En slik modell egner seg for mange lidelser som for lengst er blitt mer egnede for poliklinikker på grunn av den medisinsk-teknologiske utvikling.

Når Solberg-regjeringen ønsker å ”redusere byråkratiet for å frigjøre mer tid og kapasitet til pasientbehandling”, bør den legge til rette for bruk av langt flere avtalespesialister, ikke økt byråkratisering slik det siste dialognotatet legger opp til.

Kronikken er publisert i VG tirsdag 21. april 2015. Se også:

Civita-notat nr. 8 2015: Avtalespesialister i helsevesenet

Antallet nordmenn som står i helsekø, har økt fra 106 000 i 1986 til 278 000 i 2014. De aller fleste venter på behandling som ikke krever sykehusinnleggelse, og som følgelig kan utføres, ikke bare på sykehusenes poliklinikker, men også i private spesialistpraksiser utenfor sykehusene. Dagens tilbud innen spesialisthelsetjenesten er imidlertid ikke styrt av pasientenes behov.

Til tross for at moderne medisinsk-teknologisk utvikling har gjort det mulig å gjennomføre stadig flere operasjoner og inngrep uten at pasienten må legges inn på sykehus, er det fremdeles sykehusene som i stor grad gjennomfører dagkirurgiske inngrep.

Dette notatet argumenterer for få takstene til avtalespesialistene opp på nivå tilnærmet takstene til sykehusenes poliklinikker, samt å øke antallet avtalehjemler i privatdrevet praksis. Disse tiltakene vil etter hvert kunne føre til en omfattende nedbygging av helsekøene og en betydelig kostnadseffektivisering i spesialisthelsetjenesten.

Last ned og les notatet her: Civita-notat_08_2015