Velferdssektoren trenger private
Selvsagt skjer det verdiskaping også i offentlig sektor. Poenget er bare at uten god produktivitetsvekst i privat sektor vil mulighetene til å finansiere en stor offentlig sektor, slik samtlige partier i Norge ønsker seg, være svært begrenset.
Publisert: 4. juli 2018
En kronikk jeg skrev i Aftenposten 24.6. har tydeligvis provosert enkelte på venstresiden i norsk politikk. I Dagbladet 30.6. argumenterer for eksempel Manifest-økonom Roman Linneberg Eliassen mot at private skal kunne tjene penger på å tilby velferdstjenester til befolkningen.
Jeg mener Eliassen tar feil på særlig to punkter:
Det virker som Eliassen mener at det ikke er viktig eller mulig å søke produktivitetsvekst i velferdssektoren. Han har, som han skriver, «vanskelig for å se» at private barnehager kan bidra til produktivitetsvekst. «For hva skulle det innebære? Mer effektiv omsorg, lek og læring?»
Eliassens argument minner meg om argumentet mot at et symfoniorkester kan bli mer effektivt, for de kan jo tross alt ikke spille Bach og Beethoven stadig raskere for å bli fortere ferdig! Og karikert på denne måten høres det unektelig ganske rart ut.
Men selvsagt er det både ønskelig og mulig at velferdssektoren søker produktivitetsvekst. Det er ikke alltid like enkelt, men helt klart mulig. Lavere sykefravær, bedre turnusordninger og god bruk av velferdsteknologi er eksempler tiltak som kan bedre produktiviteten. Ja, selv et symfoniorkester kan kanskje forbedre administrasjonen sin og organisere arbeidet sitt mer effektivt.
Eliassen tror tydeligvis heller ikke at det trengs kapital i velferdssektoren. Men det trengs – enten virksomheten er offentlig eller privat.
Eliassen kommer ellers i skade for å karikere høyresidens syn på verdiskaping og viser at han ikke har lest kronikken min ordentlig. For selvsagt skjer det verdiskaping også i offentlig sektor. Poenget er bare at uten god produktivitetsvekst i privat sektor vil mulighetene til å finansiere en stor offentlig sektor, slik samtlige partier i Norge ønsker seg, være svært begrenset.
Artikkelen er publisert i Dagbladet 2.7.18.
Relatert
Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked
Feil prioritering i barnehagesektoren
Trenger vi egentlig ledere?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Er sykehuskø uunngåelig?
Fedrepermisjon og EØS-retten
Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.