Hvorfor reagerer ikke de fagorganiserte?

Det er merkelig at ikke de som er fagorganiserte i kommersielle og ideelle foretak reagerer sterkere på de uttalelsene om velferdsprofitører som Rødt og SV kommer med, skriver Jan Erik Grindheim i Finansavisen.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 17. januar 2020

I lederartikkelen «Rødt storting» går redaktør Trygve Hegnar sterkt ut mot partiene Rødt og SV, som til stadighet kritiserer private aktører i velferdsstaten for å være mer opptatt av profitt enn velferd (Finansavisen 13. januar). Samtidig savner han en klarere holdning fra regjeringen mot måten Rødt og SV argumenterer på, og et sterkere forsvar for den nordiske modellen med en blanding av private og offentlige tilbud i velferdsstaten.

Det kan regjeringen trygt gjøre med solid støtte i befolkningen. Ifølge Kantar TNS’ Helsebarometer for 2019 synes for eksempel to av tre her i landet at kommersielle og ideelle aktører bør få tilby sine helsetjenester innenfor den offentlig finansierte velferdsstaten så lenge tjenestene deres holder høy kvalitet og er kostnadseffektive. Samtidig sa nesten halvparten (47 prosent) av de spurte at de tvilte på om det offentlige helsevesenet ville være i stand til å dekke samfunnets fremtidige helse- og omsorgsbehov uten hjelp fra private aktører.

Regjeringen kan sikkert gjøre mer for å få frem verdien av mangfold i tilbudet av velferdstjenester, men det er merkelig at ikke de som er fagorganiserte i kommersielle og ideelle foretak reagerer sterkere på de uttalelsene om velferdsprofitører som Rødt og SV kommer med. Det må da være nedverdigende å høre fra politisk tillitsvalgte at det arbeidet du utfører ikke handler om å gjøre det beste for de som mottar dine tjenester, men bare for dine eiere som kun er ute etter profitt.

Innlegget er på trykk i Finansavisen 16.1.20.