Velferdsstaten: Heller harmoni enn sløseri
Et moderat kutt vil bidra til at sykelønnsordningen kommer mer i harmoni med andre velferdsordninger, og at ulike viktige hensyn blir ivaretatt bedre.
Publisert: 29. mars 2020
Jonas Algers i tankesmien Manifest skriver i Klassekampen 24. mars at mitt argument om reduksjon i sykelønn bygger på en politisk analyse som «ligger på individnivå». Han hevder videre å kunne avsløre at jeg med mitt høyreblikk ser på arbeiderklassens arbeidsmoral som noe «man ikke kan stole på.»
Hvor Algers har dette fra, er vanskelig å vite. Han viser til et innlegg jeg skrev for om lag et år siden, men gjengir meg feil. I innlegget i Aftenposten 5. mars 2019 skrev jeg: «De aller fleste velferdsordninger er balansert utformet, slik at ansvaret er fordelt mellom fellesskapet (skattebetalerne) og individet (egenandeler). Bakgrunnen for dette er at vi ønsker å ivareta ulike hensyn som er helt grunnleggende for velferdsordningene: trygghet, økonomisk bærekraft og tillit.»
Det spesielle med sykelønnsordningen er at en slik balanse ikke eksisterer. Sykelønnsordningen er blitt en velferdsordning som få eller ingen politikere våger å diskutere. Det er synd, fordi det kan innebære sløsing med økonomiske og menneskelige ressurser.
At noen av oss tar til orde for en tilsvarende balanse i sykelønnsordningen, betyr ikke at vi er kyniske individualister, som Algers insinuerer. Motivet vårt er å skape en bærekraftig ordning og en bærekraftig velferdsstat, som kan bidra til vår velferd også over tid. Endringer i sykelønnsordningen for å skape bedre insentiver til arbeid, er noe som for øvrig også har blitt foreslått av flere venstreregjeringer.
Koronakrisen viser med tydelighet hvor viktig en fungerende sykelønnsordning er. Det er viktig for inntektssikkerheten til folk. Men redusert sykelønn betyr ikke at individet selv må bære alt ansvaret.
Et moderat kutt vil bidra til at ordningen kommer mer i harmoni med andre velferdsordninger, og at ulike viktige hensyn blir ivaretatt bedre.
Etter min mening bør en slik innsparing for det offentlige gå til redusert inntektsskatt for folk som tjener lite.
Innlegget er på trykk i Klassekampen 27.3.20.
Relatert
Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked
Feil prioritering i barnehagesektoren
Trenger vi egentlig ledere?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Er sykehuskø uunngåelig?
Fedrepermisjon og EØS-retten
Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.