Ulikhet

Noen ganger tar forskere feil

Det Gitmark ikke sier, er at venstresiden ukritisk omfavner de samme rapportene. Noen ganger virker det som det skjer, selv uten at rapportene er lest, skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.

Mathilde Fasting

Publisert: 17. oktober 2020

Hannah Gitmark skriver 12.10.20 et innlegg med tittelen Politikk og virkelighet. Hun trekker frem de siste ukenes rapporter fra henholdsvis SSB om ulikhet og Frischsenteret/NMBU om formuesskatt. Begge peker, ifølge Gitmark, på forhold som høyresiden er uenig i, og derfor tar den ikke hensyn til konklusjonene.

Men det Gitmark ikke sier, er at venstresiden ukritisk omfavner de samme rapportene. Noen ganger virker det som det skjer, selv uten at rapportene er lest.

Gitmark etterlyser debatter om politiske løsninger og skriver: «Motargumenter bør løftes fram, metoder diskuteres. Det er sjelden én studie alene gir et fullverdig bilde av en problemstilling.»

Jeg er enig, og det er dette flere nå har gjort, både når det gjelder SSB-rapporten og utredningen fra Frischsenteret.

Det er for eksempel flere ting å si om den måten SSB-forskerne nå vil måle ulikhet på.

For det første disponerer ikke eierne tilbakeholdte overskudd i virksomhetene sine på samme måte som inntekter de har personlig. Det har advokat Bettina Banoun redegjort for i DN 13.10.2020. Særlig vesentlig er det at eiere må betale utbytteskatt på 31,68 prosent, noe som reduserer det de kan disponere.

For det andre er det neppe mulig å sammenligne denne ulikhetsberegningen med tallene fra andre land. Min kollega Marius Doksheim har skrevet et Civita-notat, Betraktninger om et nytt mål for inntektsulikhet, hvor også flere momenter diskuteres.

Når det gjelder Frischsenteret/NMBUs analyse, pågår det en frisk faglig debatt i DNs spalter om metoden som er benyttet. I tillegg er det mange som reagerer på den overraskende hovedkonklusjonen som Knut Røed ga i Politisk kvarter 6.10.20: «Som gjennomsnitt fører faktisk høyere formuesskatt til at det blir noe flere arbeidsplasser i de bedriftene som eies av de som betaler skatten». Det er mye som tyder på at dette ikke stemmer, noe jeg og min kollega Steinar Juel skrev om i Aftenposten 8.10.2020.

Innlegget var publisert i Dagsavisen 15. oktober 2020.

Relatert

Kristin Clemet

Aftenposten og skolen

Etter min mening er skolepolitikken for tiden for lite kunnskapsbasert.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Mathilde Fasting

Økt bunnfradrag løser ikke problemene med formuesskatten

Et bunnfradrag på ti millioner kroner betyr at formuesskatt kun for de én til to prosent rikeste. Det er der vi finner bedriftseierne.

FormuesskattSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Er forskningen fri? Om meningsmangfold i akademia.

Kristin Clemets bidrag til foredragsserien «Er forskningen fri?», som undersøker økende press på akademisk ytringsfrihet i dag. Holdt på Litteraturhuset 11.10.25.

Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning

Eirik Løkke

Formuesskatten er ikke god (konservativ) politikk

Jeg avviser ikke at norsk næringsliv kan leve med en formuesskatt, eller at ordningen kan forbedres slik Aksel Braanen Sterri skisserer. Mitt poeng er at ulempene med formuesskatten er større enn fordelene.

FormuesskattSkatt og avgifter

Eirik Løkke

Hvem vant debatten om formuesskatt? 

Jeg er enig med dem som hevder at formuesskatt-debatten tok for mye plass i valgkampen. Ikke fordi den var uviktig, men fordi man i større grad burde diskutert fordeler og ulemper med hele skattesystemet.

FormuesskattSkatt og avgifter

Kristin ClemetMathilde Fasting

Jakten på norske eiere 

Det er fascinerende å se hvordan venstresiden nå mener at de har «avslørt» at debatten om formuesskatten hviler på feil premisser.

FormuesskattSkatt og avgifter