Et selvoppfyllende profeti

Regjeringen er nå i ferd med å gjøre profetien om mindre mangfold og dårligere kvalitet i barnehagesektoren til en realitet, skriver Aslak Versto Storsletten i Nettavisen.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 3. november 2020

«Brorparten av barnehagene som tilbyr bedre kvalitet, mer pedagogikk og flere varme måltider, er private. Det er nesten så du blir satt ut av hvor høy kvaliteten er blitt på enkelte barnehager. Å gå etter dem er derfor å svikte pilarene i barnehageforliket», uttalte forlikets «mor» Siv Jensen til spekter i 2017.

Videre var Frp-lederen klar på at hun «kommer til å kjempe med nebb og klør mot de som vil tukle til dette».

I fare for å rives

Nå er hennes tidligere regjeringspartnere i gang med nettopp det. Byggverket til Jensen står i fare for å rives.

Vi hører stadig fra en del på venstresiden at mangfoldet og kvaliteten i barnehagesektoren blir dårligere med private tilbydere. Men de har som regel kun ett mål for øyet – nemlig en systematisk nedbygging av de private barnehagene.

Regjeringen har hittil stått støtt imot slike feilaktige påstander, men nå vil den stramme inn for de private, kanskje fordi den forsøker å demme opp for korstoget som flere fører mot kommersielle velferdstilbydere.

Bakerste tropp i korstoget

Konsekvensen kan bli at regjeringen føyer seg til korstogets rekker, selv om det er i bakerste tropp.

Private barnehager får i dag et pensjonspåslag som utgjør 13 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene.

I statsbudsjettet for 2021 har den borgerlige regjeringen foreslått å redusere dette pensjonstilskuddet til 11 prosent.

Hovedårsaken er at man mener at private barnehager i gjennomsnitt har mottatt mer penger enn de bruker til pensjon. Problemet er at tallene regjeringen legger til grunn, er fra 2017. Siden den tid har det skjedd endringer.

Det er derfor høyst usikkert om private fremdeles får for mye til pensjon.

Det er også slik at pensjonstilskuddet i tidligere år har bidratt til å demme opp for at kapitaltilskuddet – som skal dekke barnehagenes kostnader til lokaler – har vært for lavt.

Allerede på et eksistensminimum

Kapitaltilskuddet justeres hvert år, og beregningsgrunnlaget tilsier en reduksjon på cirka 15 prosent i kapitaltilskuddene for 2021, til tross for at tilskuddet allerede er på et eksistensminimum for flere aktører.

På toppen av dette foreslår regjeringen at Husbanken ikke skal gi nye lån til private barnehager, noe som medfører høyere kostnader på eventuelle nye byggeprosjekter.

Privat barnehagedrift er hovedsakelig en lavmargins-bransje. Allerede i år budsjetterer nærmere halvparten av de private barnehagene med underskudd.

Med overnevnte kutt i både pensjonstilskudd og kapitaltilskudd vil situasjonen trolig bli enda verre.

Rammer mangfoldet

For det første kan det ramme mangfoldet. Små aktører sliter ofte mest økonomisk, og kuttene kan derfor føre til kroken på døren for flere av dem, blant andre barnehager med utvidet kristent formål.

Små barnehager som ønsker å drive videre kan bli nødt til å standardisere, automatisere og sentralisere for å kunne opprettholde et minimum av kvalitet.

Konsekvensen kan derfor bli at de lokale særpregene for små barnehager som ønsker å fortsette, blir borte.

For det andre kan kuttene ramme kvalitetsutviklingen. Det aller meste av tilskudd og foreldrebetaling i barnehagesektoren brukes til den daglige driften.

Vaner er vonde å vende

Noen aktører, særlig de store kjedede, har hatt ressurser til å drive med konsept- og kvalitetsutvikling. Når regjeringen nå ønsker å gjøre rammebetingelsene for private barnehager verre, kan det fort føre til at det blir tilnærmet umulig for disse aktørene og fortsette med slik konsept- og kvalitetsutvikling.

Det er også en stor fare for at det blir vanskelig å opprettholde den kvaliteten som norske familier har vent seg til.

Private barnehager har i flere år bedt myndighetene foreta en helhetlig gjennomgang av tilskuddssystemet, men regjeringen velger i dag kun å se på enkeltkomponenter.

Dette er ikke ansvarlig.

De ulike tilskuddene bør sees samlet, slik at man får et helhetlig bilde av hvordan situasjonen i sektoren faktisk er.