Arbeidsplasser avhengige av EØS-avtalen
Møre og Romsdal er landets største eksportfylke per sysselsatt. Likevel gjør de politiske partiene som er mot EØS-avtalen det spesielt godt her. Det kan utfordre lokale arbeidsplasser.
Publisert: 10. september 2021
Norsk økonomi er liten og svært åpen. Det betyr at en stor del av verdiskapingen i privat sektor går til eksport. Faktisk nesten halvparten, og fire femtedeler av eksporten går til europeiske land. Storbritannia er det største enkeltmarkedet, men de 27 EU-landene er samlet sett et langt større og viktigere marked for norsk næringsliv enn det britiske. Ikke minst gjelder dette dersom vi ser på bedriftene i Møre og Romsdal, hvor mange av de eksportrettede arbeidsplassene i Norge er lokalisert. Derfor er EØS-avtalen spesielt viktig for denne regionen.
I 2018 publiserte analyseselskapet Menon Economics en rapport om eksportrettede virksomheter på regionalt nivå i Norge. Denne viser at hvis vi holder olje- og gassektoren utenfor, legger disse virksomhetene grunnlaget for omkring 465 000 sysselsatte her til lands. Dette tilsvarer rundt en fjerdedel av sysselsettingen i privat sektor.
Mest pr. sysselsatt
Det er naturlig nok bedriftene i de mest folkerike fylkene, det vil si Oslo og de tidligere fylkene Hordaland og Rogaland, som eksporterer mest. Men det er uten sammenligning bedriftene i Møre og Romsdal som eksporterer mest per sysselsatt, og som derfor er helt avhengige av EØS-avtalen.
Som en følge av dette skulle vi tro at det er de partiene som forsvarer EØS-avtalen som ville gjøre det best i de delene av landet hvor eksportnæringene er viktigst for lokale arbeidsplasser, mens de partiene som er mot EØS-avtalen skulle gjøre det dårlig her. Men slik er det ikke. EØS-motstanderne gjør det faktisk best der avtalen betyr mest når det gjelder eksport per sysselsatt.
Ikke bare i M & R
Dette er ikke særegent for Møre og Romsdal. Det gjelder også for Sogn og Fjordane og Nordland, hvor næringslivet nyter godt av tilgangen til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen hvis vi måler dette i form av eksport per sysselsatt. I vår fikk for eksempel EØS-motstanderne Rødt, SV og Senterpartiet, sammen med FrP, som vil reforhandle EØS-avtalen, og MDG, som ikke helt har bestemt seg om de er for eller imot EØS, en oppslutning på hele 68,5 prosent i Sogn og Fjordane, 59,4 prosent i Nordland og 47,0 prosent i Møre og Romsdal. Tallene er hentet fra Tage Slind Jensen, som skriver om dette i en ny bok fra tankesmien Civita om Norge i EUs indre marked.
Riktignok har støtten til disse partiene sunket til 43,3 prosent i Møre og Romsdal i de siste målingene som er gjennomført en måned før valget (Poll of polls). Men det er fremdeles svært høyt, og når vi vet at det også er sterke krefter i fagbevegelsen som ønsker å si opp eller å reforhandle EØS-avtalen, vil dette kunne komme på dagsorden hvis venstresiden vinner årets stortingsvalg.
Sp-støtte overrasker
Det er støtten til Senterpartiet i Møre og Romsdal som er mest overraskende. Her får partiet mer enn 20 prosents oppslutning på de siste meningsmålingene, selv om en oppsigelse av EØS-avtalen ville kunne virke svært negativt inn på denne regionenes økonomiske interesser.
Det samme kan vi si om FrP på borgerlig side, siden FrP også gjør det godt i Møre og Romsdal. De får over 15 prosent på de siste målingene, selv om partiet vil ha en reforhandling av EØS-avtalen. Mens EØS-forsvarerne Høyre, KrF og Venstre har under 30 prosents oppslutning i Møre og Romsdal for tiden.
Er dette et tegn på at velgerne ikke tar EØS-motstandernes programformuleringer om utmelding på alvor? Eller kan det være at velgerne i disse regionene ikke deler denne bekymringen i like stor grad som ellers i landet, selv om økonomiske analyser viser EØS-avtalens viktighet?
Innlegget var publisert i Sunnmørsposten 8. september 2021.
Relatert
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer
EU-retten og abort
Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle.
USA mot EU – Monroe mot Mercosur
Dommere saksøker EUs ministerråd
Et bemerkelsesverdig søksmål er reist av europeiske dommerforeninger mot Ministerrådet. Saksøkerne hevder at Rådets betingede vedtak om å utbetale Polen EU-midler må annulleres. Underretten avviste søksmålet, fordi saksøkerne ikke har rettslig interesse. Avvisningen ble imidlertid anket og verserer nå i EU-domstolen.