EU og EØS

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.

BREV nr. 92

Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle. 

Donald Trump bruker bomber og tollmurer. EUs svar er å skape verdens største frihandelsområde.

BREV nr. 91

Et bemerkelsesverdig søksmål er reist av europeiske dommerforeninger mot Ministerrådet. Saksøkerne hevder at Rådets betingede vedtak om å utbetale Polen EU-midler må annulleres. Underretten avviste søksmålet, fordi saksøkerne ikke har rettslig interesse. Avvisningen ble imidlertid anket og verserer nå i EU-domstolen. 

I 2025 satte Donald Trump og Vladimir Putin Europas politiske dagsorden. 2026 vil handle om hvordan EU svarer på utfordringene fra vest og øst. Norske politikere vil stadig følge dramaet fra tribunen og klage over resultatet.

Då regjeringa la fram sin nye femårsplan sist måndag, var det fyrste målet deira at «folk skal få bedre råd».

EU regulerer hva vi kan kjøpe og spise til jul. Det buttet da Europakommisjonen nektet å kalle jul for jul.

EUs politikere står i spagat mellom et desperat behov for samhandling og sinte velgere. Denne uken skal det tas tunge valg.

BREV nr. 90

Frihandel er handel mellom land i et område uten toll eller kvantitative restriksjoner. Slike land kan også danne en tollunion, det vil si å ha en felles handelspolitikk. Toll er dessverre aktuelt igjen på grunn av America First-politikken. Spørsmålet i overskriften skyldes EUs beskyttelsestiltak etter EØS-avtalen mot norsk og islandsk eksport av ferrolegeringer til EU.

Norsk EU-debatt er stadig så ubehagelig at få orker. De som nå vil gjøre noe med saken, bør være av det utholdende slaget. 

Hvorfor ikke?

BREV nr. 89

I EFTA-samarbeidet har Norge formelt sin fulle del av innflytelsen i beslutninger, for eksempel når EFTA-statene samordner deltakelsen i EØS. EFTA-statene har imidlertid en avgrenset formell innflytelse på beslutninger i EU, selv om de er avgjørende for mange rettsregler i EFTA-statene. Beslutningene kan også være av stor økonomisk og politisk betydning. 

EU er rammet av en korrupsjonsskandale – igjen. Den er politisk farlig fordi mennesker på toppen av maktpyramiden i Brussel er anklaget.

Flyktningmottak i Afrika. Bistandskutt. Færre familiegjenforeninger. Tvangsretur til tvilsomme regimer. Europa forsøkte solidarisk asylpolitikk, men den virket ikke. Nå serveres skarpere lut.

BREV nr. 88

EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det? 

Tiltaka EU kom med mot Noreg sist veke, var ikkje «eit direkte uvenleg vedtak», slik redaktør Svein Gjerdåker skriv på leiarplass i Dag og Tid 21. november.

Norske ferrolegeringsprodusenter ligger an til å tjene på EUs minsteprisregulering. Det er ikke overraskende at bedriftene synes å ta tiltakene med stor ro.

EUs tiltak for å beskytte egne produsenter av ferrolegering kan få større politisk enn økonomisk virkning.

BREV nr. 87

EU har vedtatt handelspolitiske beskyttelsestiltak mot import av ferrolegeringer. Dette omfatter også Norge og Island. Regjeringens anstrengelser for å unngå dette i EØS-samarbeidet førte ikke frem. Situasjonen kan illustrere et aspekt ved EØS-avtalen, som mange ikke har vært oppmerksom på.

Britene sa nei til EU i 2016. Landet er ikke kommet over bruddet med Brussel. 

Tirsdag tapte Norge kampen om toll på jernlegeringer. Årene med Europa-politisk skyggeboksing er over. 

BREV nr. 86

Et europeisk demokrati er utviklet siden EU-samarbeidet begynte i 1950-årene. Ett av tiltakene fra de seneste tiår er et borgerinitiativ. Dét gir en gruppe EU-borgere anledning til å foreslå EU-lovgivning. Kommisjonen skal behandle initiativ, og har fulgt opp forslag i en del tilfelle.

Jonas Gahr Støre strever med tuttifrutti-kameratene i budsjettforhandlinger. Ursula von der Leyen kaver i en politisk smågodt-disk med sure drops.

Europakommisjonen vil innføre toll på jernprodukter fra Norge. Skjer dette, kan det endre norsk EU-debatt

- Vi er veldig glade for at Kjetil Wiedswang nå vil bruke noe av sin tid i Civita. Hans store kunnskaper om Europa og EU, og om Norges relasjoner til EU, vil åpenbart bli stadig viktigere i årene som kommer, sier leder i Civita, Kristin Clemet.

BREV nr. 85

Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.

EU må bli større for å sikre Europas posisjon i verden. Nye medlemmer bør inn før 2030, sier EUs utenrikssjef. Men de offisielle søkerlandene er lite populære - og drømmekandidaten Norge vil ikke.

BREV nr. 84

Paks er et atomkraftverk i Ungarn, som utvides med russisk hjelp. Ungarn planla statsstøtte, og Kommisjonen godtok statsstøtten. Anskaffelsen skjedde uten offentlig anbudsinnbydelse. EU-domstolen har imidlertid nylig kommet til at Kommisjonens vedtak i saken er ugyldig. 

BREV nr. 83

Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle ... 

BREV nr. 82

Frankrike og tyske områder har siden middelalderen ofte stått i strid. På 18- og 1900-tallet førte dette til ødeleggende kriger. Fiendskapet tok slutt med fransk-tysk forsoning. Fra 1950-årene har landene stort sett vært viktige drivkrefter i den europeiske samling. Så lenge EU består, er et ønske om å ødelegge hverandre utenkelig. 

BREV nr. 81

Stortinget har fått ny sammensetning. Fire partier kan samle et flertall for å ta opp norsk EU-medlemskap til diskusjon. Det som følger, er et tankeeksperiment.

BREV nr. 80

Styrket samarbeid i EU kan brukes på visse vilkår når en stor gruppe av EU-statene er for et nærmere samarbeid, uten at tilslutningen til det i Rådet er tilstrekkelig stor. Stater som ikke vil delta, kan tiltre senere.