"Mange spør om ikke feil i forvaltningen bør få større konsekvenser for de ansvarlige. Men er det riktig å kreve økt ansvarliggjøring på lavere nivåer når politikerne selv ikke tar konsekvensen av at de gjør feil?" Morten Kinander og Torstein Ulserød skriver på Minervanett.

Har Riksrevisjonen blitt for mektig, og tiltatt seg roller og oppgaver som ikke er i tråd med sine lovgivningsmessige hjemler?Dette notatet er en gjennomgang av noen aspekter ved Riksrevisjonens rolle og betydning i norsk offentlig styring. Det foreslår at det utarbeides en ny lov, som bedre regulerer Riksrevisjonens virksomhet.

I dette notatet argumenterer Morten Kinander for at prevensjonstanken ikke klarer å redegjøre for grunnleggende strafferettslige begreper eller praksis. Særlig har prevensjonsteoriene problemer med å gjøre rede for den rollen ansvaret spiller i strafferetten. De alvorligste forbrytelsene kan nemlig ikke håndteres i et prevensjonsperspektiv. Dermed må vi søke andre begrunnelser.

Kampen mot røyking er viktig ut fra folkehelsebetraktninger. Det er likevel grunn til å spørre om norske myndigheter nå er i ferd med å gå lenger enn vi bør akseptere i et liberalt samfunn. Torstein Ulserød og Morten Kinander i Dagbladet.

"I en kronikk i Dagbladet 30. juni, har advokat Frode Elgesem en utlegning av mine synspunkter om forholdet mellom Høyesterett og demokratiet som gir grunnlag for noen kommentarer", skriver Morten Kinander i Dagbladet.

"Det er ikke fellesskapet som har behov for det vernet som sivile og politiske rettigheter er tenkt å gi. Man forbyr ikke tanker og man fjerner ikke meninger; man fortrenger dem," skriver jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, i Aftenposten. Innlegget er skrevet i anledning Civitas seminarserie om høyreekstremisme.

Morten Kinander skriver i Aftenposten om ytringsfrihet og Krekar-dommen: "Oslo tingrett har felt en moralsk dom over kurderne som brente deler av Koranen og dermed ble utsatt for mullah Krekars fatwa og likvidasjonsoppfordringer. Det er verdt å merke seg den korte begrunnelsen, for den er uvanlig sterk kost til norsk rett å være: Kurderne utførte en, etter rettens mening, "totalt uakseptabel handling" ved å brenne noen sider av Koranen."

"I et svar til vårt innlegg om menneskerettigheter kritiserer Rødts nestleder Marielle Leraand opplysningsfilosofene og særlig John Locke for ikke å ha vært opptatt av å avskaffe slaveriet. Dette er feil", skriver Morten Kinander og Bård Larsen i Klassekampen.

"En advokat har en ufravikelig taushetsplikt, både ifølge Reglene for god advokatskikk og ifølge straffeloven. Det hadde vært interessant å vite hvorfor Lippestad ser ut til å mene seg fritatt fra disse reglene", skriver Morten Kinander i Aftenposten.

"Når Aschehoug, til tross for at de ikke hadde samtykke fra hovedpersonen, velger å gå videre med prosjektet, skulle man forvente at de var på soleklar juridisk grunn. Da kunne man diskutert ytringsfrihet, ytringsansvar og samfunnsoppdrag. Når dette juridiske grunnlaget er så tynt som det synes slik saken står nå, er imidlertid skandalen komplett," skriver Morten Kinander og Geir Woxholth i Aftenposten.

Morten Kinander, jurist og filosof i Civita, skriver for Minerva: "Vi bør stramme til lovgivningen noe også når det gjelder inngrep i gutters underliv. I det minste må kjønnene likebehandles av loven. Som det er nå, er det tross alt fritt fram for skalpell og saks-eksperimentering med gutters underliv av religiøse grunner. Det går ikke alltid bra. Det må også tilhengere av omskjæring erkjenne."

"Riksrevisjonens rapport om samfunnssikkerhet og beredskap gir ikke dekning for de dramatiske medieoppslagene. I tillegg misbrukes den politisk, og det blir dobbelt feil", skriver Morten Kinander og Torstein Ulserød på NRK Ytring.

I tiden etter domsavsigelsen mot Anders Behring Breivik har det vært øredøvende stille om dommen, til tross for at vi har å gjøre med en av etterkrigstidens aller viktigste dommer, skriver filosof og jurist Morten Kinander i Aftenposten.

"Passasjerskip av Titanics type hadde mange flere livbåter før myndighetene påbød skipene et visst antall, og at Titanic fulgte kravene til punkt og prikke. Den samme effekten gjelder størrelsen på kjernekapitalen til banker før kapitalkravsreglene. Banker var altså mer solide før myndighetene påbød dem et visst soliditetsnivå. Å påby og forby er ikke alltid det mest hensiktsmessige virkemidlet mot uønsket atferd her i verden," skriver Morten Kinander i DN.

"Jeg ser ingen grunner til at den statens makt skal øke enda mer på bekostning av grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, selv om hensynet til effektivitet er viktig. Men effektivitet er vel ikke viktigere på dette området enn på den rene kriminalitetens områder? Så hvorfor skal det da være en slik forskjell på forvaltningssanksjonene og straffesanksjonene?," skriver Morten Kinander til Fornyingsdepartementet.

"Både Langemyhr-saken og Arbeidstilsynets anmeldelse av Ole Martin Siem viser oss en mektig forvaltning som innimellom strekker sine hjemler for langt og utøver et dårlig skjønn. Norsk forvaltning får stadig flere tvangshjemler og sanksjonsmuligheter, uten at det utvikles tilsvarende rettssikkerhetsgarantier for dem som blir rammet. Er det på tide at også Norge får etablert forvaltningsdomstoler?" Morten Kinader skriver i Advokatbladet.