Arbeid og skole er viktigere enn skatt

Vi ga respondentene tre svaralternativer som i stor grad reflekterer den politiske debatten, nemlig at «offentlige utgifter i større grad går til de fattige», at «skattesystemet skattlegger de rike mer», eller at «det skapes jobber og folk får arbeid».

Resultatet er svært tydelig: Nesten 70 prosent mener at det er viktigst at det skapes jobber, og at folk får arbeid, mens bare cirka 25 prosent prioriterer å skattlegge de rike mer.

Vi ser tydelige partipolitiske skillelinjer. Den mest radikale venstresidens velgere prioriterer økt skatt fremfor flere jobber, mens høyresiden prioriterer arbeidsplasser før høyere skatt. Men samlet sett er det altså høyresidens foretrukne løsninger som, ifølge denne undersøkelsen, har mest oppslutning i befolkningen.

I undersøkelsen har vi også forsøkt å finne ut mer om hva folk mener er viktigst å gjøre for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller. At «sosiale forskjeller» eller «sosial utjevning» rangeres som viktig, sier lite eller ingenting om hva vi bør gjøre for å redusere dem. Et enkelt års statsbudsjett inneholder hundrevis av poster og tiltak som bidrar til å holde ulikheten nede, men i den politiske debatten hører vi at partiene prioriterer litt forskjellig. Det legges for eksempel ulik vekt på skolens og skattens betydning.

Det som så langt i valgkampen har fått mest oppmerksomhet i denne debatten, er skattlegging av «de rikeste». Etter vår vurdering har dette fått altfor stor oppmerksomhet i forhold til tiltakets betydning, særlig sammenlignet med andre tiltak for å dempe og forebygge ulikhet. Men for venstresiden (og for mediene) har det vært en takknemlig sak.

Derfor er det overraskende, syns vi, at høyresidens løsninger har klart størst oppslutning.

Vi spurte: «Hvor viktig syns du følgende løsninger er for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Norge?»

Deretter listet vi opp 13 ulike svaralternativer, som alle reflekterer tiltak og løsninger som går igjen i den politiske debatten, som for eksempel «sørge for at flere barn lærer å lese, skrive og regne» (typisk Høyre og Venstre), «høyere skatt for de rikeste» (typisk Ap, SV og Rødt), «tak på lederlønninger» (typisk Sp) og «mindre innvandring» (typisk FrP).

Undersøkelsen viser at det tiltaket som har høyest oppslutning i befolkningen, er å (1) «inkludere unge og svake grupper i arbeidslivet». Deretter følger (2) «sørge for at flere barn lærer å lese, skrive å regne», (3) «at det skapes flere lønnsomme arbeidsplasser», og (4) at «flere fullfører videregående skole».

«Høyere skatt for de rikeste» kommer først på åttende plass, mens «mindre innvandring» kommer på tolvte plass og skårer markant lavere enn de andre tiltakene.

Det bør ikke trekkes altfor bastante konklusjoner basert på slike undersøkelser. Men det vi kanskje kan si, er at folk syns det er viktig at Norge fortsetter å være et land med små forskjeller, samtidig som folk ikke deler venstresidens måte å angripe utfordringen på. Skattesystemet har mange oppgaver, og det skal også bidra til omfordeling. Men skal vi holde ulikheten nede, er det andre og mer langsiktige tiltak som er aller viktigst, særlig utdanning og arbeid.

Et slående trekk ved svarene vi har fått, er at velgere som stemmer på et parti på venstresiden, har tro på flere typer tiltak enn velgere som stemmer på høyresidens partier.

Dette kan kanskje forklares med at «sosiale forskjeller» eller «sosial utjevning» anses som en viktigere sak for venstresiden enn for høyresiden, og at venstresiden derfor er mer villig til å gjøre «alt» for å redusere problemet – mens høyresiden i større grad avveier dette problemet mot andre utfordringer og dermed også tiltakene som bør settes inn. vis

Hvis for eksempel et tiltak for å dempe ulikhet, etter høyreside-velgernes mening, også svekker næringslivet eller reduserer sysselsettingen – ja, så vil de kanskje prioritere det lavere enn venstresiden gjør. Og alle partier står overfor dilemmaer, for eksempel i møte med klima-problemet. Det krever løsninger som også kan øke forskjellene.

Alt i alt viser undersøkelsen at folk er mer nyanserte og har større forståelse for langsiktigheten og kompleksiteten i de løsningene som skal til, enn det den politiske debatten etterlater inntrykk av.

Kronikken var publisert i VG 27. august 2021.