Folkerøysting om EU: no eller aldri?
Tiltaka EU kom med mot Noreg sist veke, var ikkje «eit direkte uvenleg vedtak», slik redaktør Svein Gjerdåker skriv på leiarplass i Dag og Tid 21. november.
Publisert: 30. november 2025
Det var eit resultat av at Noreg ikkje er med i EU sin tollunion og felles handelspolitikk. Og det har me valt sjølve. Vel, ikkje eg, men dei som forhandla fram EØS-avtala for meir enn 30 år sidan.
«EU-tilhengarar meiner denne saka på nytt syner at vi må ha ei ny EU-avrøysting», skriv Gjerdåker, men ikkje utan at meiningsmålingar syner «eit tydeleg folkeleg krav om ei ny folkerøysting».
Eg er ein ihuga EU-tilhengar, men eg vil ikkje at denne saka skal avgjera om me skal ha ei ny folkerøysting om medlemskap eller ikkje. Sjølv om tida absolutt er inne for det nett no.
I ei verd i sterk endring meiner eg, slik eg alltid har meint, at Noreg skal søkja medlemskap i EU for å fremja fred, fridom og framgang. Slik me har sett at EU og dei 27 medlemslanda har klart gjennom dette forpliktande samarbeidet i ein politisk union.
Eg er usamd med Gjerdåker i at me gjer best i å halda fram med å fortelja EU at det dei no gjer mot oss «er urimeleg». Det er det ikkje. For ifylgje WTO kan land innføre noko som heiter «beskyttelsestiltak» om andre land vil freista å dumpa prisene på varer i EUs indre marknad. Det kan EU gjera fordi EU er eit sjølvstendig medlem av WTO på lik line med sine medlemsland.
Denne saka, og alt det me baskar med EU om i EØS-avtala og dei hundre andre avtalane me har med EU, kan enkelt løysast med eit norsk medlemskap i unionen. Men eg trur Gjerdåker har rett i at om me pressar fram denne saka no, vert dette aldri noko av.
Me som trur på eit sameint Europa, der Noreg sjølvsagt er med fullt og heilt og ikkje stykkevis og delt, må difor berre seia dette om att og om att slik at det ein dag kanskje set seg hjå folk flest som ein god idé. Og då kan me røysta!
Teksten er publisert i Dag og Tid 28.11.2025.
Relatert
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer
EU-retten og abort
Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle.
USA mot EU – Monroe mot Mercosur
Dommere saksøker EUs ministerråd
Et bemerkelsesverdig søksmål er reist av europeiske dommerforeninger mot Ministerrådet. Saksøkerne hevder at Rådets betingede vedtak om å utbetale Polen EU-midler må annulleres. Underretten avviste søksmålet, fordi saksøkerne ikke har rettslig interesse. Avvisningen ble imidlertid anket og verserer nå i EU-domstolen.