Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
EU
istockphoto.com/sharrocks
EU og EØS

Forent i forskjellighet

Er Norge bedre tjent med å stå utenfor enn innenfor det politiske samarbeidet i EU?

Jan Erik Grindheim

Publisert: 23. februar 2024

Fylkesleder i Vest-Agder Nei til EU, Tom Kjetil Murberg, har et innlegg i Fædrelandsvennen 16. februar hvor han imøtegår min fredagskommentar samme sted 1. februar. Der tok jeg til orde for at Norge, gitt dagens internasjonale situasjon, bør søke om medlemskap i EU.

Ett av Murbergs argumenter for at Norge ikke bør bli medlem av EU er at «det er store indre motsetninger innad i EU basert på ulike interesser og ulik historie (Øst-Europa, Middelhavsområdet, Nord-Europa)». Ja, det er store indre motsetninger i EU. Ingen tvil om det. Men hva er løsningen på slike utfordringer?

Jeg leser for tiden en bok av Elisabetta Cassina Wolff med tittelen Nasjonalisme og høyreradikalisme i Europa fra 1789 til 2019. Wolff er tilknyttet C-REX, Senter for forskning på ekstremisme ved Universitetet i Oslo, og ett av hennes hovedpoenger er at det i forkant av både første og andre verdenskrig blusset opp slike store indre motsetninger på det europeiske kontinentet, og at dette var en medvirkende årsak til de to verdenskrigene.

I dag er de tre delene av Europa Murberg trekker frem – øst, middelhavsområdet og nord – forent i et sterkt og forpliktende samarbeid i EU. De er, som det heter i Unionens slagord blitt «forent i forskjellighet».

I en tid hvor krig og konflikt igjen ser ut til å vokse frem i våre nærområder, vil det definitivt være i Norges interesse å være tett integrert i det politiske samarbeidet som foregår i EU snarere enn å stå på utsiden. Ikke minst når vi ser at EU og NATO styrker sitt strategiske samarbeid for å sikre de grunnleggende demokratiske verdiene begge disse alliansene bygger på.

Teksten er på trykk i Fædrelandsvennen 21.2.2024.

Publisert: 23. februar 2024
EU-medlemskap
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Euro, valuta, penge, penger, europa
Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
Økonomi og velferdEU og EØS
Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS
gravid abort
Per Christiansen

EU-retten og abort

BREV nr. 92

Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle. 
Bioteknologi og etikkEU og EØS
EU USA
Kjetil Wiedswang

USA mot EU – Monroe mot Mercosur

Donald Trump bruker bomber og tollmurer. EUs svar er å skape verdens største frihandelsområde.
HandelUSAInternasjonal økonomiEU og EØS
dommer
Per Christiansen

Dommere saksøker EUs ministerråd

BREV nr. 91

Et bemerkelsesverdig søksmål er reist av europeiske dommerforeninger mot Ministerrådet. Saksøkerne hevder at Rådets betingede vedtak om å utbetale Polen EU-midler må annulleres. Underretten avviste søksmålet, fordi saksøkerne ikke har rettslig interesse. Avvisningen ble imidlertid anket og verserer nå i EU-domstolen. 
RettsstatEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo