Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
EU, Europa, fellesskap, Norge, EU-flagg, skygger, mennesker sammen, union, sikkerhet
iStockphoto.com
EU og EØS

Om ikkje no, når?

Ei farlegare og meir uføreseigbar verd burde få politikarar som vil noko med politikken til å søke gode løysingar kor dei finst.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 20. februar 2025

«Eg er veldig oppteken av at vårt forhold til Europa skal vere trygt», seier statsminister Jonas Gahr Støre til Klassekampen 13. februar. Og difor ynskjer han ikkje ein ny EU-kamp i Noreg.

Kva slag logikk er det? Sjølvsagt burde ei farlegare og meir uføreseieleg verd få ansvarlege politikarar til å handle til beste for det landet dei er sett til å styre.

Men frykta for ein polarisert politisk debatt, slik Støre ser det, gjer at han og andre politikarar løp frå dette ansvaret. Statsministerkandidaten på borgarleg side òg.

Erna Solberg er samd med Støre i at «det ikkje er noko poeng i å blåse liv i ein fullskala EU-debatt, når vi veit at folket ikkje er klare for den».

Kva slag logikk er det? Kven skal gjere folket klar for ein politisk debatt om ikkje politikarane? Kven vil røyste på eit politisk parti som ikkje har noko meining i ei sak so viktig for vår framtid?

Ei farlegare og meir uføreseigbar verd burde få politikarar som vil noko med politikken til å søke gode løysingar kor dei finst. Men ikkje her til lands. Her stikk dei berre hovudet djupare og djupare i sanda for å unngå å sjå kva som hender rundt oss.

Noreg er ein del av Europa, og Europa er i dag samla i ein politisk union: EU. Denne unionen er me medlem av økonomisk og administrativt, men ikkje politisk. Korleis kan våre politikarar forsvare slikt?

Teksten er publisert i Klassekampen 18.2.2025.

Publisert: 20. februar 2025
EU-medlemskap
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Euro, valuta, penge, penger, europa
Per Christiansen

EU og økonomi

DOBBELTBREV nr. 93

EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
Økonomi og velferdEU og EØS
Grønland
Kjetil Wiedswang

USA tar Grønland. Hva så?

Et selvstendig forsvar har vært en europeisk drøm siden 1950-tallet. Trumps Grønland-planer kan tvinge det frem. Norge kan havne i atlantisk klemme.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetEU og EØS
EU, Europa, forsvar, millitære, forsvarssamarbeid,
Kjetil Wiedswang

Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer

Nasjonalkonservative partier som vil svekke EU, vinner velgere. Men Europa beveger seg motsatt vei.
PopulismeEU og EØS
gravid abort
Per Christiansen

EU-retten og abort

BREV nr. 92

Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle. 
Bioteknologi og etikkEU og EØS
EU USA
Kjetil Wiedswang

USA mot EU – Monroe mot Mercosur

Donald Trump bruker bomber og tollmurer. EUs svar er å skape verdens største frihandelsområde.
HandelUSAInternasjonal økonomiEU og EØS
dommer
Per Christiansen

Dommere saksøker EUs ministerråd

BREV nr. 91

Et bemerkelsesverdig søksmål er reist av europeiske dommerforeninger mot Ministerrådet. Saksøkerne hevder at Rådets betingede vedtak om å utbetale Polen EU-midler må annulleres. Underretten avviste søksmålet, fordi saksøkerne ikke har rettslig interesse. Avvisningen ble imidlertid anket og verserer nå i EU-domstolen. 
RettsstatEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo