Uenighetene i EØS-utredningen sier noe viktig om norsk EU-debatt
På mange måter speiler særmerknadene i EØS-utredningen viktige uenigheter i den norske befolkningen om Norges forhold til EU.
Publisert: 19. september 2024
EØS-utredningen som kom i april, viste en overraskende stor enighet om hvor viktig EØS er for Norge. Utredningen er spekket med fakta om vårt forhold til EU gjennom EØS-avtalen og tilhørende avtaler. Samtidig viser den siste EU-målingen fra 13. august i Altinget at Ja-siden har gått tilbake, mens Nei-siden har gått frem.
Rådgiver Martin Stubban i Opinion peker på at Russlands invasjon i Ukraina ikke lenger er så sentral i nyhetsbildet, og at behovet for mer samarbeid med EU ikke er like presserende. Videre er klimasaken, som er en viktig EU-sak, skjøvet litt tilbake i nyhetsbildet. Økonomi er viktigere. Det betyr ikke at de to saksområdene er mindre relevante eller viktige for EU og for Norges forhold til EU.
Jette F. Christensen påpeker i sin kommentar i Altinget 12. august at «vet-ikke» er det tydeligste svaret i spørsmålet om Norges forhold til EU. De to sakene som nå er skjøvet litt tilbake, Russlands krigføring og klimaomstilling, er begge eksempler på svært viktige saker som EU-landene ønsker å forholde seg til og løse i fellesskap. I kommisjonspresident Ursula von der Leyens plan for den nye EU-kommisjonen er det tydelig at begge deler er høyt prioritert.
Bred klimadebatt kan gi viktige avklaringer
Dette er også de to saksområdene der EØS-utredningen har særmerknader, ved at et utvalgsmedlem, Christian Anton Smedshaug, er tydelig på hva han ikke kan stille seg bak. Han har vært statssekretær for Senterpartiet i Klima- og miljødepartementet og er i dag leder av Agri Analyse. Det gir ham en viktig bakgrunn for de to saksområdene, og på mange måter speiler dissensene også viktige uenigheter i den norske befolkningen om Norges forhold til EU.
Når det gjelder klima og energi, er Smedshaugs viktigste argument at Norge allerede har en klimavennlig energimiks på grunn av vannkraften, og at det dermed er vanskeligere å kutte klimagassutslipp for Norge enn for andre land for å nå Norges klimagassutslippsforpliktelser. Dessuten har Norge historisk hatt en industriutvikling som har vært knyttet til lave energipriser, samt at mye av privathusholdningenes forbruk, der oppvarming er viktigst, har vært knyttet til strøm, som historisk har vært billig, sammenlignet med det EUs husholdninger har betalt.
Siden Norge også produserer olje og gass, som EU trenger, har Norge vært viktig og vil være viktig for EU fremover. Så langt har Norge kjøpt utslippskvoter. Dette vil bli vanskeligere fremover. EØS-utredningens flertall mener at Norge bør videreføre klimasamarbeidet med EU frem mot 2050 og raskt avklare om klimaavtalen skal oppdateres.
Smedshaug argumenterer for at Norge trenger en bred og åpen debatt om klimaomstillingen og energipolitikken. I lys av at «vet-ikke» gruppen er så stor, er dette et godt argument for å skape større forståelse av de faktiske realitetene og hvilke muligheter som finnes fremover. En slik bred og åpen debatt vil kunne avklare flere viktige spørsmål når det gjelder Norges forhold til EU, hva EØS-avtalen innebærer og hva et medlemskap i EU for Norge vil kunne innebære.
Forholdet mellom NATO og EU
Den andre særmerknaden handler om sikkerhet og forsvar, nok et svært viktig politikkområde for Norge, og for Europa og EU. Smedshaugs posisjon er at 80 prosent av NATOs budsjett dekkes av land utenfor EU, og at EU-landene må konsentrere seg om å oppfylle NATOs budsjettmål, ikke gjøre EU til en egen forsvarsaktør.
Både USA og Storbritannia er utenfor EU, men sentrale i NATO. I motsetning til kontinentale EU-land har Norge også en lang kyst mot Atlanterhavet, noe Smedshaug fremhever som et viktig forsvarstrategisk forhold. EU-motstand når det gjelder forsvar, handler ofte om forholdet mellom NATO og EU, der NATO trekkes frem som det viktigste for Norge.
EØS-utvalgets flertall mener at det er viktigere enn noen gang å videreutvikle samarbeidet med EU for å trygge Norge. Det påpekes at det ikke er et motsetningsforhold mellom EU og NATO, snarere at samarbeidet er utvidet betydelig. I utvalgets kapittel om krisehåndtering og beredskap er det ingen dissenser. Her går utvalget samlet inn for å forsterke og videreføre samarbeidet med EU.
«Vet-ikke»-gruppen må bli mindre
De to områdene, energi og klimaomstilling og sikkerhet og forsvar, henger tettere sammen enn før. Skal EØS-utvalgets dissens følges opp, er det første skrittet å klargjøre hva som er status. Det har langt på vei EØS-utvalget allerede gjort.
Deretter bør uenigheter og uklarheter diskuteres. Skal Norge noen gang kunne diskutere sitt forhold til EU, må «vet-ikke»-gruppen bli betydelig mindre, og de som i dag svarer ja eller nei, bør være sikre på hva alternativene er.
To ting er sikkert, klimaomstilling og energibehov forsvinner ikke, det gjør heller ikke Russland.
Teksten er publisert i Altinget 17.9.2024.
Relatert
EU og økonomi
EU-samarbeidet er i utgangspunktet et markedssamarbeid. Dette er fortsatt kjernen i EU, og omfatter i dag også en felles valuta og koordinering av økonomisk politikk. Men nærmere samarbeid på andre saksområder spiller en stadig viktigere rolle. Dette påvirker markedssamarbeid direkte og indirekte og fremmer en bredere politisk integrasjon mellom medlemsstatene.
USA tar Grønland. Hva så?
Europaunionen blir stadig tettere fordi alternativet skremmer
EU-retten og abort
Abort er et følsomt tema. På ulikt moralsk, etisk og religiøst grunnlag trekker velgere ulike konklusjoner, og synspunktene varierer fra land til land. Dette tilsier at EUs lovgiver er tilbakeholden. EU-retten omfatter ikke abort direkte, men den spiller likevel en viss rolle.
USA mot EU – Monroe mot Mercosur
Dommere saksøker EUs ministerråd
Et bemerkelsesverdig søksmål er reist av europeiske dommerforeninger mot Ministerrådet. Saksøkerne hevder at Rådets betingede vedtak om å utbetale Polen EU-midler må annulleres. Underretten avviste søksmålet, fordi saksøkerne ikke har rettslig interesse. Avvisningen ble imidlertid anket og verserer nå i EU-domstolen.