Norske eiere er ikke skurker

Svært lave renter har ført til at formuesverdiene har økt kraftig, det samme har aksjeverdiene. Det er lenge siden boligkrakket på begynnelsen av 1990-tallet, men krakk i aksjemarkedene kan komme, og renten kan stige igjen. Da vil mange av holdingselskapene tape penger, og verdiene vil reduseres. Det er kanskje bra for den målte ulikheten, men det er ikke bra for Norge.

Mathilde Fasting

Publisert: 4. september 2021

DN har i flere uker hatt oppslag om aksjonærmodellen, fritaksmetoden og formuesskatten. Senest tirsdag 31.8. skriver kommentator Terje Erikstad og sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, hvert sitt innlegg som synes å ta til orde for at aksjonærmodellen må skrotes. Norge er et «skatteparadis», og personer som har som det Bjørnstad kaller private holdingsselskaper, bruker dem som sin egen bukselomme.

I 2004 ble aksjonærmodellen med fritaksmetode innført i Norge. Før dette tidspunktet var utbytter til privatpersoner skattefrie. Samtidig skulle formuesskatten gradvis avvikles, noe den ikke ble.

Provenyet fra eierbeskatningen var da 3,1 milliarder 2021-kroner. I dag er det samlede provenyet fra eierbeskatningen i Norge, det vil si utbytteskatt og formuesskatt på arbeidende kapital, 29,2 milliarder kroner. Dersom Arbeiderpartiet kommer i regjering med Senterpartiet, vil provenyet øke til rundt 35 milliarder kroner, dersom de to partiene når frem med de endringene de har skissert i sine alternative statsbudsjetter for 2021. Blir de avhengige av Rødt og SV, kan tallet godt komme over 40 milliarder kroner.

Norge er ett av tre vestlige land i OECD som har formuesskatt, men alle landene i Vest-Europa har aksjonærmodeller med fritaksmetoder. Prinsippene er de samme for beskatning av aksjonærer og selskaper, selv om selskapsskatt, utbytteskatt og kapitalbeskatning varierer og det finnes unntak i flere av landene. Tanken er at penger som tjenes i selskaper, beskattes i det enkelte selskapet, og at så lenge pengene ikke tas ut på privat hånd, kan kapital tas ut og inn av selskaper i en holdingstruktur. Dette var også meningen da modellen ble innført. Det var bedre at overskudd ble investert i næringsvirksomhet og aksjer enn at de ble tatt ut til privat forbruk.

Når det så insinueres at private goder, som hus og hytter, nå kjøpes av holdingselskaper, og at aksjonærer benytter dette privat uten å betale skatt, er det i tilfelle noe som bør meldes til Kemneren. Det er ikke lovlig, og fordelene ved å benytte firmagoder privat skal beskattes.

De som vil endre aksjonærmodellen og fritaksmetoden, som sikrer at man unngår dobbeltbeskatning, bør tenke seg grundig om. Siden dette ble innført, har norsk næringsliv stort sett gått bra, bortsett fra under finanskrisen og, for deler av næringslivet, under pandemien. Det betyr at bedriftene stort sett har tjent penger. Men å ha et holdingselskap er ikke ensbetydende med å ha en sparegris som alltid vokser. Det går også an å tape penger.

Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 2. september 2021.