En del av krisen i barnevernet skyldes regjeringens politikk

Regjeringen har anslagsvis brukt 430 millioner kroner på å kaste ut private barnevernsleverandører. Resultatet er økte kostnader, mangel på institusjonsplasser og flere brudd på bistandsplikten overfor barn som sårt trenger hjelp.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 19. februar 2025

De siste par årene har det vært krise i barnevernet. Flere barn får ikke den hjelpen de har krav på. Noen barn plasseres i fengsel, fordi mangelen på institusjonsplasser er så prekær.

Den store mangelen på institusjonsplasser kan sees i sammenheng med regjeringens politikk. Myndighetene forsøker nemlig å fase ut private, kommersielle barnevernsleverandører. Regjeringen har anslagsvis brukt 430 millioner kroner på å kaste ut private fra barnevernet. Resultatet er økte kostnader, mangel på institusjonsplasser og flere brudd på bistandsplikten overfor barn som sårt trenger hjelp.

Private aktører har over flere år stått for om lag 60 prosent av institusjonsbarnevernet, de kommersielle for en vesentlig del av dette. Ofte er det de farligste og mest sårbare barna som det offentlige ber de kommersielle aktørene om å ivareta. Dette er barn som av sikkerhetsgrunner krever mange ansatte, og som barnevernet i en kommune akutt må få plassert.

Barnevernet er en tjeneste hvor det typisk er vanskelig og tungt å jobbe. De unge er ofte ekstremt sårbare og har kontakt med både psykiatri og politi. Derfor er organisasjonen rundt de ansatte som står ansikt til ansikt med brukeren, svært viktig. Ting tyder på at de kommersielle leverandørene er gode til å støtte opp om de ansatte – ofte bedre enn det offentlige.

Utfasing av private øker kostnadene

Samtidig som antall barn i barnevernsinstitusjon har blitt redusert de siste ti årene, har kostnadene økt betydelig. Særlig de siste to årene har vært preget av manglende kontroll med kostnadene. I tillegg har barnevernet hatt problemer med å ivareta bistandsplikten, slik at enkelte barn har blitt stående uten tiltak som de har krav på.

Det har nylig kommet en rapport som bekrefter problemene med myndighetenes politikk. Rapporten er utarbeidet av Deloitte og Oslo Economics i samarbeid med Finansdepartementet (prosjekteier) og Barne- og familiedepartementet (prosjektleder).

Rapporten viser at barnevernet særlig har hatt utfordringer med å etablere tilstrekkelig kapasitet i tilbudet til barna med størst behov. Dette tilbudet har de kommersielle leverandørene lenge vært ledende på.

Samtidig med at regjeringen faser ut kommersielle aktører, har ikke Bufetat lyktes med ambisjonen om tilsvarende utvidelser av det statlig eide institusjonstilbudet. Bufetat har i stedet opprettholdt nivået av tjenester kjøpt fra kommersielle aktører, men gjennom enkeltkjøp til betydelig økte og uforutsigbare priser.

Politikken med utfasing av kommersielle leverandører har dermed bidratt til økte kostnader.

Bruk pengene på de som trenger det

Den relativt ferske rapporten fra Deloitte og Oslo Economics, som regjeringen selv har bestilt, konkluderer med at det offentlige har behov for kommersielle leverandører både på kort og lang sikt, og den anbefaler at regjeringen inngår et mer langsiktig og tettere samarbeid med private tilbydere.

I stedet for å bruke flere hundre millioner kroner på å kaste ut velfungerende kapasitet i barnevernet, burde myndighetene bruke disse pengene på å gi sårbare barn den hjelpen de har krav på.

Teksten er publisert i Altinget 17.2.2025.

Publisert: 19. februar 2025