Er ikke kortere kø viktig for brukerne?
Effektiv drift kan gi bedre kvalitet. Pasienter i kø for operasjon vil oppleve det som en kvalitetsforbedring hvis sykehusene organiserer seg bedre og får unna køene.
Publisert: 26. september 2024
LOs første nestleder Sissel M. Skoghaug hevder 20. september i et svar til mitt innlegg 17. september at effektiv drift innen velferdstjenestene ikke gir bedre kvalitet for brukerne. Vel, jeg tror nok de som er i kø for en operasjon vil oppleve det som en kvalitetsforbedring hvis sykehusene organiserer seg bedre slik at de får unna køene. Tilsvarende er det for mange av velferdstjenestene.
Ifølge brukerundersøkelser leverer private tjenesteleverandører gjennomgående også noe bedre kvalitet enn offentlig drevet. Avkommersialiseringsutvalget oppsummerer fordelene med kommersielle leverandører slik: «Av fordeler trekker utvalget frem mulighet for økonomisk effektivitet og reduserte kostnader i tjenestene, stor omstillingsevne, mulighet for økt brukervalg av leverandør og mulige effektivitetsvirkninger også hos offentlige og ideelle leverandører.»
Et hovedtema i regjeringens nylig fremlagte perspektivmelding er økt kamp om arbeidskraft fremover. Helse- og omsorgstjenestene får et uoverstigelig behov for flere ansatte. Uten reformer som gir bedre utnyttelse av arbeidskraften, vil det bli mange som ikke vil kunne få de tjenestene de har behov for. Kvaliteten på det de får blir da svært dårlig.
Ja, flere barnehageselskaper har fått betydelige gevinster ved å selge eiendommer. Det er svært vanlig at private selskaper selger byggene de bruker til andre. Hensikten kan være å frigjøre kapital til driften, ha større fleksibilitet til å legge ned barnehager når det ikke lenger er behov for dem, og å frigjøre ledelseskapasitet fra å passe på bygg til å drive gode barnehager.
Jeg vil også legge til at nye, stramme reguleringer med krav om at hver barnehage skal være et eget selskap, og forbud mot konserninterne lån, gir lite effektiv finansforvaltning hvis eiendommene ikke skilles ut i eget selskap. Bestemmelsene gjør at et barnehagekonsern ikke lenger kan ta opp lån til alle eiendommene samlet.
Gevinstene barnehagekonsernene har fått ved salg må ses i sammenheng med to forhold: Sterk økning i eiendomsprisene over mange år, og høy belåningsgrad på eiendommen.
Husbanken ga inntil for få år siden hundre prosent finansiering. Når belåningsgraden er høy, blir gevinsten for eierne store.
Det kan illustreres med et eksempel: Hvis en eiendom opprinnelig ble finansiert med kun ti prosent egenkapital, resten lån, og eiendommens verdi har steget med 20 prosent når den selges, sitter eieren igjen med en gevinst på 200 prosent. Kapital frigjøres, slik at et barnehagekonsern vil tåle flere år med underskudd i en del av barnehagene konsernet driver.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 24.9.24.
Relatert
Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked
Feil prioritering i barnehagesektoren
Trenger vi egentlig ledere?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Er sykehuskø uunngåelig?
Fedrepermisjon og EØS-retten
Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.