Folket er uenig med venstresiden, ifølge en ny undersøkelse fra venstresiden
Norsk venstreside ønsker at en langt mindre andel av velferden skal leveres av private kommersielle aktører. Høyresiden ønsker stort sett at det skal være som nå. En ny undersøkelse viser at flest er enige med høyresiden.
Publisert: 2. juli 2023
Respons Analyse har, på oppdrag fra den venstreorienterte tankesmien Agenda, spurt et representativt utvalg av befolkningen om de ønsker mer eller mindre kommersiell drift av velferdstjenester. Undersøkelsen er også omtalt i Klassekampen 29. juni.
Spørsmålet i undersøkelsen lyder: «Ønsker du større eller mindre andel private kommersielle …» innenfor sektorene barnehager, eldreomsorg, barnevern, helsetilbud og privatskoler. Budskapet som blir presentert av Agenda og i Klassekampen, er at befolkningen er skeptisk til økt privatisering.
Men svarene i slike undersøkelser varierer i stor grad med hvordan spørsmålene formuleres. Noen spørsmål kan være mer ladet formulert enn andre, noen spørsmål har flere bakenforliggende faktorer enn andre og så videre. Spørsmålsformuleringen gjenspeiler ofte oppdragsgivers syn, uansett hvor oppdragsgiveren kommer fra.
I spørsmålet som stilles i den nevnte undersøkelsen, kommer det for eksempel ikke frem at tjenestene er offentlig finansiert og koster brukerne det samme, enten de leveres av offentlige, ideelle eller kommersielle tilbydere. En privat barnehageplass koster tilnærmet det samme som en offentlig, en privat sykehjemsplass koster det samme som en offentlig og så videre. Hadde dette vært presisert, kunne man forventet andre resultater, noe man ser i flere andre undersøkelser.
En relativt ny Kantar-undersøkelse viser for eksempel at det aldri har vært en så høy prosentandel av befolkningen (78 prosent) som mener det er greit at private helseaktører leverer offentlige finansierte helse- og omsorgstjenester.
Å fremstille resultatene i Agendas undersøkelse som at folk er imot privatisering, gir heller ikke et riktig bilde. Privatisering brukes ofte, i negativ betydning, som et samlebegrep om alle situasjoner hvor private aktører på ulikt vis blir involvert i produksjonen av tjenester som tidligere har vært produsert av det offentlige. Men det finnes en rekke mellomposisjoner mellom full statlig kontroll og det frie markedet.
Virkelig privatisering vil si at noe som tidligere var offentlig, blir privat og overlatt til det frie markedet. Full privatisering av en offentlig helsetjeneste vil si at man overfører ansvar, drift, eierskap, finansiering og kontroll til private aktører. Dette innebærer altså at det offentlige ansvaret totalt avvikles. Ansvaret for å ivareta et eventuelt behov blir i så fall overført til borgerne og til privat sektor. Noe slikt er overhodet ikke på dagsorden i norsk politisk debatt.
Ellers er budskapet, isolert sett, presentert riktig. På alle områdene er det flere som ønsker en mindre andel private kommersielle tilbud enn som ønsker en større andel private kommersielle tilbud. Men dette hindrer ikke undersøkelsen i å skyte seg selv i foten.
Det mest interessante med undersøkelsen er nemlig at folket er uenig med venstresiden og Agenda.
Dagens regjering skriver i Hurdalsplattformen at den «kraftig» skal redusere omfanget av kommersielle aktører i velferden. Både regjeringen og mange kommuner som er styrt av venstresiden, er allerede godt i gang med å kaste ut og stramme inn overfor kommersielle aktører i de ulike sektorene. Den samme regjeringen har, etter avtale med SV og med støtte fra Rødt, satt ned et utvalg som skal finne ut hvordan private kommersielle aktørene kan kastes ut av alle sektorer i velferden. Agenda uttaler seg også jevnlig skeptisk til kommersielle velferdsleverandører i ulike fora.
Venstresiden ønsker altså en langt mindre andel private kommersielle aktører i velferden. Men ser man på undersøkelsen til tankesmien Agenda, så viser den at over halvparten av de spurte ønsker like mange eller flere kommersielle innslag i alle de nevnte velferdstjenestene – med unntak av barnevern.
Budskapet med undersøkelsen kunne altså like gjerne vært at folket er uenig med venstresiden, ifølge en ny undersøkelse utført på oppdrag for venstresiden.
Innlegget er publisert hos Minerva 30.6.2023.
Relatert
Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked
Feil prioritering i barnehagesektoren
Trenger vi egentlig ledere?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Er sykehuskø uunngåelig?
Fedrepermisjon og EØS-retten
Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.