Offentlige velferdstjenester: Overser ikke empirien

Inntjenningen i barnehagesektoren har vært ganske normal, skriver Steinar Juel.

Publisert: 22. september 2019

I et innlegg i Nationen 17. september med tittelen «Beskytterne av tæringslivet» svarer Roman L. Eliassen på et svarinnlegg jeg hadde til han om private tilbydere av velferdstjenester.

Jeg tar det som et kompliment når Eliassen skriver at min «utlegning nesten er radioprogrammet Språkteigen verdig», noe som må bety at det var presist og logisk. Det er derimot ikke riktig at jeg overser empirien som sier at «avkastningen på egenkapital i barnehagesektoren er to-tre ganger så høy som på Oslo Børs.» Jeg forsøker å se på hele empirien, ikke bare på deler av den.

Ja, egenkapitalavkastningen har vært høy. Det fremgår av analysen som revisjonsfirmaet BDO gjorde i 2018 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. BDO sier imidlertid flere ting om inntjeningen i de private barnehageselskapene.

Driftsmarginen (hva selskapene sitter igjen med av hver omsatt krone til finanskostnader, skatt og overskudd etter at driftskostnadene er betalt) har i perioden 2007-2016 vært ganske stabil og ligget på 5-7 prosent. Driftsmarginen er et ganske vanlig inntjeningsbegrep å se på når en skal sammenligne likeartede virksomheter. BDO konstaterer at «sammenlignet med andre tjenesteytende bransjer er dette et normalt nivå.»

Når egenkapitalavkastningen likevel har vært veldig høy har det sammenheng med at barnehageselskapene har hatt svært lav egenkapital og høy gjeld. I rapporten vises det at egenkapitalavkastningen har falt kraftig, fra om lag 40 prosent i 2007 til rundt 20 prosent i 2016, og ifølge BDO skyldes det «trolig en oppbygging av opptjent egenkapital i bransjen over samme periode.

Oppbyggingen skjer ved at årsoverskudd blir stående igjen i barnehagen og ikke tas ut som utbytte e.l. I snitt har den opptjente egenkapitalen bygd seg opp med 400 millioner kroner hvert år fra 2007 til 2016.» Videre skriver BDO: «Selv om det over tid akkumuleres opp store verdier i egenkapital i de private barnehagene, preges bransjen fremdeles av høy gjeldsgrad.»

Samlet gir dette et bilde av en sektor hvor inntjeningen har vært ganske normal, at selskapene har latt mye av overskuddene ligge igjen i selskapene, og at selskapene av forskjellige årsaker har hatt uvanlig lav egenkapital. Når egenkapitalavkastningen er en brøk hvor en deler overskuddet på egenkapitalen, blir brøken stor, fordi det en deler på, er lite. Å se på egenkapitalavkastningen alene gir liten mening.

Innlegget er publisert i Nationen 20.9.19.