Pasientenes behov må være det viktigste
Hva er problemet med at Klepp inngår avtale med Dr. Dropin? Regjeringen og fastlegene liker det ikke, men for pasientene er det bra. De får helsehjelp de ellers ikke ville fått.
Publisert: 5. januar 2023
Klepp og andre kommuners avtale med Dr. Dropin for å avhjelpe mangelen på fastleger har skapt debatt. Helseminister Ingvild Kjerkol sier til NRK at hun ikke synes slike avtaler er greit. Hun sier regjeringen jobber målrettet for å motvirke ytterligere privatisering og en utvikling der den enkeltes lommebok gir raskere eller bedre helsehjelp.
Fastlegene i Klepp kommune er også kritiske. En av dem, Horpestad, sier kommunen heller burde brukt «Tromsø-modellen» som ifølge han har løst fastlegekrisen med nye rammevilkår.
Lommebok-avsporingen
Det er ikke helt lett å forstå at kommunale avtaler med Dr. Dropin representerer en privatisering, mens avtaler med private næringsdrivende, som fastleger er, ikke er det. Ansatte, for eksempel sykepleiere, private næringsdrivende og private selskaper er alle opptatt av at de får tilstrekkelig betalt. Fastlegene mener at hovedårsaken til fastlegekrisen er at de får for lite betalt i forhold til arbeidsinnsatsen.
Det er heller ikke lett å forstå at en avtale som den Klepp kommune har med Dr. Dropin, betyr at de med mest penger får raskere helsehjelp. Ifølge avtalen skal pasientene betale samme egenandel til Dr. Dropin som til en fastlege.
Så hva er problemet? Regjeringen liker ikke slike avtaler, fordi de ønsker private leverandører bort fra velferdsområdet. Fastlegene liker dem ikke, fordi deres forhandlingsposisjon svekkes når kommunene har alternativer. For pasientene må uansett dette være bra. De får helsehjelp de ellers ikke ville fått, eller som de måtte betalt fullt for selv. En helseminister bør være mest opptatt av pasientene.
«Tromsø har løsningen på fastlegekrisen», skriver Tromsølegene Lise Figenschou og Jo-Endre Midtbu 30. mai 2022 i Dagens Medisin. Ordningen innebærer at fastlegene får mer betalt i forhold til arbeidsinnsatsen. Basistilskuddet er økt med 60 prosent, normen for antall pasienter per lege er redusert fra 1500 til 1000, og det gis støtte til kjøp av legepraksis. Ordningen ble innført sommeren 2021. Legene i Tromsø synes å være fornøyde med den nye avtalen de har med kommunen.
Tromsø-modellen er ikke god nok
Situasjonen for pasientene i Tromsø synes derimot langt mer blandet. «Lange ventelister på fastlege» var hovedoverskriften på et oppslag i Nordlys 20. september 2022, altså mer enn ett år etter at Tromsø-modellen ble innført. Reportasjen dreier seg om en tromsøværing som står uten legetilbud etter å ha flyttet hjem etter studier i Oslo. Ifølge reportasjen sto det i september i fjor 3856 personer på venteliste for fastlege i Tromsø.
Tromsø-modellen er kanskje en god løsning for legene, men så langt har den langt fra løst problemet for pasientene. Da er det ganske drøyt å hevde at Tromsø-modellen er løsningen på fastlegekrisen.
Innlegget er publisert i Stavanger Aftenblad 3.1.2022.
Relatert
Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked
Feil prioritering i barnehagesektoren
Trenger vi egentlig ledere?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Er sykehuskø uunngåelig?
Fedrepermisjon og EØS-retten
Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.