Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Velferdsstaten

Rødt utgjør jo selv en risiko

«Det er ikke risikofritt å starte privat barnehage i Norge», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

Anne Siri Koksrud Bekkelund

Publisert: 26. februar 2018

Annika Sander i For Velferdsstaten kritiserer i DN 15. februar mitt innlegg om private barnehager i DN 13. februar. Hun trekker frem hvordan de store aktørene vinner frem på bekostning av de små. Det er jo også et av poengene mine: Innstramninger i kravene til de private barnehagene vil gjøre det enda vanskeligere for de små, uavhengige aktørene.

Sander og jeg er enige om at man ikke skal generalisere ut fra anekdoter. Men det er ikke anekdoter når foreldreundersøkelser år etter år viser at foreldre i gjennomsnitt er mest fornøyd med de private barnehagene.

Det er heller ingen anekdote at private barnehager har sikret mer eller mindre full barnehagedekning i Norge.

I et annet innlegg i DN, 16. februar, kritiserer Bjørnar Moxnes i Rødt mitt innlegg. Han påstår blant annet at det er risikofritt å starte en privat barnehage i Norge, og at det derfor ikke burde være mulig å gå med fortjeneste. Men å drive barnehage er selvsagt økonomisk risikabelt. Man er ikke garantert noen inntekt, slik Moxnes påstår. Inntekten følger antall barn som går i barnehagen.

Dessuten er risikoen for at private barnehager skal bli politisk motarbeidet av blant andre Moxnes og hans meningsfeller i høyeste grad reell.

I en del kommuner er det kanskje for liten konkurranse og dermed også for liten risiko. Det burde man selvsagt gjøre noe med. Det er ikke slik at private aktører automatisk fører til bedre tjenester til innbyggerne. Konkurranse – spesielt i offentlig finansiert virksomhet – må kontrolleres, reguleres og pleies. Da kan den være til nytte for både de som skal motta tjenestene og de som skal finansiere dem.

Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 24.02.2018.

Publisert: 15. august 2022
Kommersielle aktører Profitt Rødt
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Eldreomsorg, sykehus, sykeseng, pleie, omsorg, velferd, velferdsstat, eldrereform, sykehjemsplass
Aslak Versto Storsletten

Norske velferdstjenester er ikke organisert som et åpent marked

Norske velferdstjenester er et resultat av politisk finansiering, styring og regulering.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Barnesko, sko
Aslak Versto Storsletten

Feil prioritering i barnehagesektoren

Såkalt gratis barnehage er i vinden. Men det er feil medisin.
Finanspolitikk og offentlige utgifterVelferdstjenesterVelferdsstaten
lederskap
Kristin Clemet

Trenger vi egentlig ledere?

Offentlige virksomheter strever ofte fordi styring og ansvar er blitt for uklart. Ledere mister handlingsrom fordi systemene rundt dem ikke fungerer godt nok.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Avkommersialiseringsutvalget, ideelle og private velferdsleverandører, velferd
Mathilde FastingHege Moen

Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger

Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? Tenk et system hvor Nav skaffer arbeid til alle som ønsker og trenger det, og hvor det alltid lønner seg å arbeide?
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Lege, helsevesen, folk, privat vs. offentlig, samarbeid, helsesektor,
Øystein Olsen

Er sykehuskø uunngåelig?

Behandling skal være veldig kostbart for at ikke en gjennomsnittlig velstående norsk innbygger er villig til å betale for å bli friskmeldt eller få livet vesentlig forlenget.
VelferdstjenesterVelferdsstaten
fedrepermisjon barnevogn menn likestilling
Per Christiansen

Fedrepermisjon og EØS-retten

BREV nr. 85

Fedrepermisjonen har gjennomgått flere endringer i Norge siden den ble innført. Det har blitt hevdet at den er beskyttet av EØS-retten. Dét stemmer, men virkningene av dette er begrenset.
VelferdsstatenEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo